Eventyrskogen

 I dag skal jeg skrive om min store kjærlighet: eventyrskogen. 
____
Eventyrskogen og jeg fant hverandre i 2017, det ble et brennende kjærlighetsforhold basert på soloppganger og stekt abbor og jeg mistenker at det vil vare livet ut. 
___
For min del startet det med en episode av Min Natur på NRK. Opp til dette punktet hadde jeg vært mest opptatt av fjellet, yr på mitt nyoppdagede friluftsliv brukte jeg 2016 på landets fjelltopper. Det var fantastisk, det var spektakulært, men det var også ekstremt og værbitt. 
____
Så kom denne late søndagen der jeg lå i nuppede stillongser og glante på nrk da skogen plutselig trillet over skjermen. Jeg kjente det sparket i hjertet, dette kunne være kjærlighet, det kunne være naturen i mitt liv. Det er klart, skogen visste ikke at jeg fantes på det tidspunktet. For henne var jeg en av de som bodde bak blånene, en av dem som seilte forbi i fly eller kjørte rundt i bil. Jeg måtte gjøre meg bemerket. 
____
Den første skogshelga møtte jeg ivrig opp med 25 kilos sekken min og sommerfugler i magen. Usikker på hvordan jeg ville bli tatt imot, beveget jeg meg stille innover den råtne snøen. Hadde hun lagt merke til meg, likte hun meg også? Det var stille et lite øyeblikk, før skogen lot meg falle igjennom en meter råtten snø så jeg satt fast med 25 kilos sekken min. Mens jeg lå og bannet, drysset hun litt ekstra is ned i nakken min mens hun fniste som en god turskog gjør når den får has på de besøkende. Det var klaff for begge parter.
___
Et par dager senere satt vi og så soloppgangen over blånene sammen. Jeg satt med sola i øynene, spiste halvkald havregrøt med barnål og luktet svidd skogsbål, det var da jeg visste det: dette er kjærlighet. Dette er naturen i mitt liv. 
____
Siden da har vi hengt sammen konstant. Vi har gått oss vill og funnet oss igjen, fisket åbbår i
hemmeligvann, blitt livredd for troll som viste seg å være stubber og hatet på vår gamle nemesis: skogsmauren. 
___
Eventyrskogen ble min nye kjærlighet og uansett om jeg treffer den i Femundsmarka, 
Flensmarka, Trillemarka eller Oslomarka, så kommer hun aldri til å skuffe meg