Slik tør du sove ute alene (del 3.)

Slik tør du sove ute alene, en serie om hvordan du finner din indre Lars Monsen 🌲. Del 3: ta kontroll over tankene dine.
___
Ok, så det er din første alenetur, du har tilnærmet deg det gradvis, akseptert angsten din og nå sitter du ute i marka og er fryktelig fornøyd med deg selv. Plutselig hører du en lyd utenfor teltet og fryser til, er det kanskje en øksemorder, hva med IT, er Freddy Kreuger kommet tilbake for enda en lame utgave av Fredag den 13.? Med ett er idyllen forandret fra kos til panikk og telttur er alt annet enn gøy. Hva søren gjør man med disse tankene som kan eskalere til helsike når man er alene i skogen?_
___
Det å få skumle tanker når man er redd, er nok det kjipeste når man er på tur, men hvorfor skjer det? En ting som skjer når angsten er aktivert, er at hjernen leter etter grunner til å være redd i omgivelsene. Den tenker "jaha, angstsystemet er aktivert, la oss se om vi finner ut hvorfor" og la oss innse det: her er hjernen svært kreativ. Man skulle tro det er grunn nok at man er alene i skogen, men hjernen vil gjerne gjøre en ekstra godt forberedt på fare, så den finner på et par ekstra alternativer til å være redd hvilket igjen gjør en enda mer redd hvilket gir mer tanker også ender det med et ragnarok av angst.
___
Så hva gjør man når tankene eskalerer?
1. Aksepter at de er der. Jepp, enda et lame psykologråd, men det å intenst prøve å la være å tenke på noe, gjør det ofte verre, så aksept er nøkkelen.
2. Lag noen alternative tanker. Kan det være andre enn IT som er der utenfor teltet ditt? Hva med et rådyr på middagsleit eller et ekorn på vift? Lag en liste med alternativer.
3. Se på lista di med IT, ekorn og rådyr. Hva tror du er mest sannsynlig at er der ute i skogen?
4. Distraher deg selv. Hør på radio, musikk, podcast eller se Netflix. Jada, vi skal nyte stillheten og alt det der, men når stillheten skremmer livskiten av oss må vi ha et alternativ.
_____
Et par enkle alternativ her, se om noe av det kan hjelpe deg, hvis det ikke treffer for deg så la det ligge.

Johanne Refseth