28. juni 2019

Hvorfor du ikke skal ha med baby på tur, en post om hvor slitsomt det egentlig kan bli med barsel.

Etter å ha debattert hvorvidt Instagram fører til prestasjonspress for unge har jeg bestemt meg for å skrive litt om barselstid og telttur. Før har jeg tenkt at det neppe var spennende å lese om, men ombestemte meg etter å ha lest kommentarene på posten min og deltatt i debatten på landsskonferansen.
___
➡️Jeg har vært så heldig å være godt i gang med mitt friluftsliv med Emma. Vi har tre turer på samvittigheten, en ferdig pakket tursekk og fri frem til midten av august, det er topp.
___
➡️Det kunne jeg gjort tidligere, men fra Emma var rundt 2 måneder og frem en 6-7 ukers tid hadde vi en annen hverdag. Da varte leggingen i 3 timer, der hun enten skrek i smerte, eller der hun bare var så utilpass at hun måtte vugges i søvn. I midten av april kuttet vi ut melkeprotein og vips fikk vi en helt ny baby som sovnet, sov (med matpauser selvfølgelig, trærne gror jo ikke inn i himmelen) og var 80 ganger så glad i løpet av dagen.
___
➡️Dette var kjipt, men godt innafor normalen, jeg vet om utrolig mange andre som har langt, LANGT verre første 6 måneder med baby. Poenget mitt er bare at da dro jeg ikke på telttur, fordi jeg ikke orket.
___
➡️Jeg drar fortsatt ikke på telttur når jeg er så trøtt at jeg har lyst til å fike til Markus bare fordi han puster for eksempel (ja,nå sitter kanskje dere nyforelska, barnløse folk og tenker at dere aldri ville irritert dere over den søte neseplystringen til den fine kjæresten deres, men tro meg, når du ikke har sovet på fire måneder så vil du det).
___
➡️Jeg vet at barselstiden er helt magisk for noen, mens andre rett og slett synes den er helt pyton. Noen dager er man superforelsket i den lille bylten og andre dager skulle man ønske man kunne levere den tilbake på riksen (iallfall for en natt eller to). Jeg sier som Sigrid Tusvik: det er lov å angre litt hver dag. Det er lov å ha komplekse følelser uten at det betyr at man elsker barnet mindre eller er en dårlig mor eller far. Så lenge man er der for babyen kan man føle hva man vil inni seg.
___
➡️Man trenger ikke ta barnet med på telttur de første seks månedene hvis man ikke orker, men når man er klar, sitter utelivet og venter på en uansett om barnet er 3 uker eller 13 år.

Nyeste innlegg

Har du husket å være redd i dag? En rant om et overbekymret samfunn.

Det snakkes så mye om alt som er farlig. Om psykiske lidelser som lurer rundt hver et hjørne: pass på så poden får godteri på riktig måte ellers havner den på BUP med spiseforstyrrelser. Flinke foreldre kan knapt snu seg uten å ha en ekspert til å fortelle dem at de burde snudd seg litt annerledes.

Les mer
Kjære distriktsnorge: hvorfor vil du ikke ha meg?

Jeg har lite peiling på fraflytting, men siden jeg er influenser og dermed del av en bransje der vi er godt kjent for å uttale oss om ting vi ikke kan, så skal jeg allikevel skrive om det.  Jeg er (som kjent) motstander av hytteutbygging, delvis fordi det er håpløst å bygge ned natur midt […]

Les mer
Bekymringen din er ekte nok den, spørsmålet er om den skal styre livet ditt?

Det store spørsmålet er, når du ligger der på dødsleiet og ser tilbake. Vil du da være glad for at du tross alt ikke sov ute og risikerte å bli drept av en øksemorder, eller ville du sett tilbake på den fine soloppgangen og mestringen du følte og gledet deg over det?

Les mer
Psykolog med sovepose
Copyright © 2024
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram