Historien om hvordan min kaotiske, kreative, kronisk forsinka storebror, fikk styr på livet sitt. En liten tekst om når det å miste overblikket, glemme ting og utsette ting kan gi stress og uro. Eller sagt litt mer forståelig: Når stress og angst kommer av praktiske, ikke psykiske problemer. 

Mange sliter med uro og stress fordi de har sykt mye å gjøre uten å få overblikk over HVA de skal gjøre og når de burde gjøre det. 

Det å ha en sånn udefinerbar haug med «jeg har masse å gjøre» kan i neste omgang gjøre at man rett og slett IKKE gjør noe. Ja, du vet, når det liksom blir uoverskuelig og kjipt, derfor ender du med å se Netflix i stedet. Eller at man ikke får sove fordi man husker på alt man BURDE ha gjort sånn klokka 0030 hver natt, eller kanskje bare er litt stressa fordi man vet at det er noe man burde husket, men man husker det ikke (før det er for sent), 

Jeg vet ekstra mye om dette fordi 1. Jeg er litt sånn selv og fordi 2. Broren min pleide å være en ekstremversjon av dette. Han hadde et ekstremt kreativt, lykkelig hode, som alltid var litt stressa fordi det var litt kaos med ting han burde/skulle ha gjort, ting han hadde glemt, ting han hadde utsatt uten å tenke over det osvosv. 

Jeg har også hatt orkesterplass i forhold til å se hvordan brodern snudde alt dette og ble en ordenskar av rang. Han fant nemlig en metode som het Getting Things Done og etter det har han aldri glemt en bursdag, og kanskje enda viktigere: Fått overblikk over livet sitt, prioritert tiden og pengene sine på det han vil gjøre og fått et system opp å kjøre som gjør at han er et roligere og gladere menneske. 

Så poenget mitt er at noe angst kan takles på en veldig praktisk måte, nemlig ved å få skikkelig system på sakene. Kjenner du deg igjen, så ta gjerne kontakt med @karl_ivar_refseth . Han (nerd som han er) har selvfølgelig blitt coach i metoden og hjelper andre i å få styr i kaoset. Han kan hjelpe både med litteratur om det, enkel intro til det og om du er like all-in som han: coaching. Lykke til med systemet (og ja, jeg bruker det litt selv også, selv om det er vanskelig å innrømme at storebror faktisk hadde rett).

Hvor dyr blir egentlig denne nedbyggingen av villmarka vår, en oppsummering av hvor helsikes selvmotsigende det som skjer nå er(obs: er du følsom på hissige innlegg så er dette et godt sted å slutte å lese). Bilde er av Maria Bacus

_

Villmarka vår forsvinner i forrykende tempo, et hyttefelt her, en eventyrskog der, et blinkende vindkraftverk på en natur som plutselig var mindre truet etter at utbygger ansatte et nytt konsulentbyrå (og nei, det gjelder ikke nødvendigvis det gjennomtenkte prosjektet akkurat der du bor). 

_

Samtidig som dette skjer, så har jeg stilt opp i sikker 50 intervjuer fordi folk vil lese om hvor bra natur er for den mentale helsa vår. Avisene har rent over av glade nordmenn med telt som rir pandeamistormen av med stil. Gang på gang har det vært understreka at «naturen er fortsatt åpen», og hvorfor det? Jo, fordi både vi og de som sitter med makta har skjønt at det funker! 

_

Og vi har skjønt at for å overleve en pandemi uten å bli fullstendig gale, så trengte vi naturen. For at vi ikke skulle bli et splittet folk, et deprimert folk eller et folk som rett og slett gir f i tiltakene fordi det ble for mye og for lenge. Vi trengte naturen og vi gikk til naturen og New York times lurer på om den skandinaviske allemannsretten er nettopp nøkkelen til å overleve en pandemi. 

_

Hvor mange penger vi har tjent på at vi har hatt en bakgård av høye fjell og dype daler der vi kan henge hengekøyene våre og tenne bål med ungene mens vi glemmer alt om munnbind og oppsigelser i en times tid? Hvor mye penger har vi tjent på redusert smitte og opprettholdt folkehelse som kanskje henger sammen med det at folk har hatt vidde på vidde å gå til for å få hodet tilbake på skuldrene? Det vet vi dessverre ikke og synd er det. 

_

For når regnskapet gjøres opp så står naturen på null og taper. Kommer det pengesterke investorer og banker på døra, ja da er det bare å asfaltere hele stasen, sette opp hyttefelt i sårbar villmark, spise en liten bit av Nordmarka i Maridalen der noen søvnige lokalpolitikere har oversett en reguleringsplan, sånne ting. 

_

Bare litt. Litt her og litt der. Så får vi se hvor stor regninga blir når vi er ferdige. Bilde av 

Hvorfor du kan føle deg deprimert akkurat nå. En bloggpost til alle de som har kjent at humøret har dalt etter koronaen kom.

_

Mange samtaler jeg har hatt i det siste har handlet om isolasjon og hvordan vi på tross av å være både trygge, mette og varme, blir triste i den situasjonen mange er nå.

_

For å si noe om det, skal jeg prate litt om depresjon: I depresjon er INAKTIVITET en faktor som sørger for at er du deprimert, forblir du deprimert. For deprimerte kan ulike mekanismer føre til at de blir inaktive (angst, negative tanker, vanskelige livshendelser o.l). For eksempel blir noen så selvkritiske og nedkjørt at de ikke orker å se venner, trene, gå tur eller i det hele tatt komme seg ut. Deretter får de et inaktivt liv der de ikke orker annet enn å sitte inne og se TV, en inaktivitet som igjen gjør at depresjonen forblir.

_

Og da er selvfølgelig neste spørsmål: Være inne hele dagen, se Netflix og miste all energien, høres dette LITT kjent ut? Ja, for saken er at det er der mange er nå. Ikke fordi du har hatt angst eller negative tanker først, men fordi de har måtte isolere seg på grunn av koronaen. Du får ikke den kalde sykkelturen til jobb, den gode latteren med kollegene eller den fredagspilsen med kompisene.

_

Det som er saken, er at inaktivitet i seg selv er såpass negativt for oss mennesker at det gjerne gir symptomer på depresjon. Er vi inaktive blir vi fort nedfor rett og slett fordi det å være ute, være aktive, møtes med venner og se litt natur, er små ting som faktisk utgjør grunnmuren i den psykiske helsa vår.

_

For noen er denne faktoren såpass sterk at det er det eneste de trenger å forandre for å komme seg ut av en depresjon. Det er derfor vi til stadighet leser om folk som begynte hos PT eller ble en friluftsmann for deretter å komme ut av depresjonen. Når vi ser på det på denne måten er det ikke så vanskelig å skjønne hvorfor mange ikke har det så bra akkurat nå. Man kan si at vi rett og slett blir påført omstendigheter som kan gi depresjon

Hvorfor følelsesverden er den eneste plassen i livet der du kan få både i pose og sekk, en bloggpost om hvorfor du skal ha litt mer takhøyde i følelseslivet ditt. 📸 @wilderness_mariabacus
___
Hvis jeg skal si èn eneste ting jeg ser folk sliter med, så er det det å ha mange følelser samtidig. Det er som vi tenker at er vi glad i noen, ja da kan vi ikke være sinte på dem. Eller er vi sinte på noen, ja da kan vi ikke være glade i dem samtidig.
__
Hvis jeg fikk en tier hver gang noen sa at de ikke kunne være sinte på foreldrene sine fordi de mente det jo godt, ja da hadde jeg hatt en penthouse i Dubai for lenge siden (minus at jeg heller ville trukket ut tåneglene mine med tang enn å bruke pengene på det).
__
En ting som er sjukt vanskelig for oss mennesker er dette med å bli sint på noen vi også er glad i. Du vet, når du begynner å se at foreldrene dine, de var ikke så perfekte som du tenkte og at kanskje til og med den femtitallepedagogikken de praktiserte i barndommen din, utilsiktet var skadelig. Jeg prater med uendelig mange som sliter med å bearbeide ting de har opplevd fordi de synes det er vanskelig å ha negative følelser ovenfor folk de også er glad i og forstår. Altså ha to følelser på en gang.
__
Saken er at det å ha en følelse inni seg, betyr egentlig bare at kroppen din sier ifra at «dette funka dårlig». Hvis foreldrene dine møtte deg med kulde når du var lei deg og du kjenner du blir sint over det, betyr det ikke at du ikke også elsker de og skjønner at de mente det godt, eller gjorde så godt de kunne. Det er bare at det ikke var så bra for deg og det er det sinnet forteller deg. Det sier noe om hvordan det var for deg og det sier noe om hva du vil ta med deg videre når du selv blir mor eller far.
__
Det er så viktig at vi tillater oss å ha reaksjoner inni oss, uten å bli redd for at det betyr mer enn det gjør. Livet er vanskelig nok som det er, det er ingen grunn til å bruke energi på å undertrykke det at du har helt normale følelser inni deg 🌲🌲🔥.


Første skikkelige vintertur med Emma er overstått og på popular demand skal jeg skrive litt om hvordan jeg gjorde det. Og ikke la deg lure av bildet: vintertur med barn som nettopp fylte to år er _ikke_ avslappende😂.
__
Først og fremst vil jeg si at jeg ofte har holdningen: Køl på, dette er lett og går bra, men akkurat når det gjelder vintertur med så små barn så har jeg tenkt og tenker fortsatt at det krever god kontroll på det grunnleggende før man legger i vei
__
En ting er dette med å holde varmen: Siden Emma er så liten, sier hun ikke ifra selv når hun er kald. Det vil si at jeg bør vite at klærne og skoene hun bruker er varme nok. På denne turen kjørte jeg dobbel netting og ull innerst, deretter tykk ull. Dette ble pakka inn igjen i en foret, vanntett og vindtett vinterdress, det var godt med luft mellom lagene. Dette testa jeg på tre timer stillesitting ute før jeg dro, så jeg visste at hun holdt seg varm med det.
__

Beina er et trist kapittel, nye sko er bestilt og i mellomtiden hadde hun et par jeg visste kunne bli kalde. Løsningen var å sjekke jevnlig.
__
Soving har vært litt problematisk siden min mini beveger seg mye og ramler av liggerunderlaget. Dette er som kjent litt halvfarlig på vinteren siden en mini som ligger rett på snøen blir nedkjølt veldig fort. Måten jeg løste det på var ved å putte henne inni fars store sovepose. Videre bygde jeg opp siden av liggeunderlaget, så den ble som en halfpipe der mini rullet ned igjen til meg. Det funka fly.
__
Så til det som ikke funka så bra:

1. Brøytekanter. Det vi trodde var skiløyper var brøytet veg og brøyta veger har høye kanter som er vanskelige å forsere med pulken min. Fant etter hvert ut at det funker best å løfte den opp, men bannet mye og stygt (inni meg) før det.
2. Steinhard bumpete snø. Dette funka ikke sammen med caben, den lå an til å velte og vi måtte snu og finne ny leirplass med lettere ankomst.
3. Tre hundre nedsnødde grantrær, meiene på pulken satte seg fast konstant, det var et mareritt.
__
Konklusjonen ble at Emma elsket det, mens mamma synes det var utrolig koselig og veldig slitsomt.

Juleinfo til folk som får merkelige symptomer når de er hjemme med familien.
_
Du har kanskje ikke tenkt over det før, men ut over pinnekjøtt og lutefisk så er også følelser fast inventar i julen. Følelser fra nåtiden, følelser fra fortiden og følelser vi helst ikke vil ha noe med å gjøre. En del folk opplever også å få problemer med kroppen i jula og denne posten forklarer hvordan følelser vi ikke tør kjenne på, kan gjøre livet surt for oss.
__
Følelser er fysiske reaksjoner i kroppen (du vet, fysisk som at du begynner å gråte når du er lei deg, eller at det bobler inni når du er sint). Så er det slik, at kroppen såpass «smart» (eller evt usmart) at den kan dekke over denne opplevelsen med en annen fysisk reaksjon: Det som skjer da, er at du ikke merker bobling eller gråt, men i stedet merker du at musklene spenner seg eller at du får problemer med magen og hodet.
__
En god del folk sliter med at magen reagerer når de har følelser. Det fører til at de ikke merker boblingen når de er sinte, men i stedet blir de kvalme, får sure oppstøt, diare, forstoppelse, magesmerter eller bare alle disse på èn gang (jepp, det er superkjipt, særlig i julen).
__
Denne tilsynelatende teite reaksjonen skjer fordi kroppen på et eller annet tidspunkt har begynt å registrere følelser som farlige. Den sørger derfor for at du ikke merker hva du føler.
__
Mange tenker at de følelsene som sensureres er vanskelige følelser, men min erfaring er at det like gjerne kan være de gode. Mange får reaksjoner i kroppen når de er skikkelig glade, koser seg veldig eller er sammen med folk de er glade i. Det kan selvfølgelig også være en miks, men er sjeldent bare de vonde.
__
Det vil si at om du merker familiehyggen har tatt av og at magen plutselig reagerer med en ikke-ribberelatert forstoppelse, så kan det være at kroppen din sensurerer følelsene dine. Det er ikke farlig, det betyr ikke nødvendigvis at du har det kjipt, det er bare et litt overaktivt angstsystem som «hjelper til». Riktig god følelsesfylt romjul!

Dagens post: Slik blir du kvitt stive, vonde muskler.

__

Jula står for tur, du kommer hjem, gjerne med storfamilien eller hvem du nå feirer med. Så samtidig som julefreden senker seg, absolutt alt er akkurat som det alltid har vært, så merker du at nakken din begynner å spenne seg opp. Først kjenner du at du er litt anspent i kjeven, så i nakken, litt høy puls følger med og så kommer tinningshodepinen snikende.

___

Høres det kjent ut? I så fall: Velkommen til julefølelser 101. Den tiden av året der vi får bade i følelser vi trodde vi var ferdig med det året Norge slo Brasil i fotball. Den tiden der vi plutselig blir like reaktivert som vi var den gang vi danset til Abba på jenterommet og ventet på at kjæresten skulle komme og hente oss i en tvilsom folkevogn. Så hva søren er det som skjer her, hvorfor får vi plutselig vondt i nakken når vi koser oss i jula?

___

Jo, for det første så vekkes det minner og følelser som igjen blir holdt nede av muskelspenning. Saken er at når du er hjemme og alt er som før, ja da finner hjernen frem alle følelser og minner fra da du var barn og reaktiverer dem. Det kan selvfølgelig være mye, siden det ofte er 18år å velge mellom.

__

Det som skjer videre, er at når de følelsene kommer opp, så sensurerer kroppen de med muskelspenning. Det vil si at du ikke merker følelsene, i stedet merker du bare at du blir anspent. Så i praksis blir det sånn: Du blir minnet om et eller annet, deretter blir du anspent. Dette er grunnen til at du kan få så sinnsykt stiv nakke, skuldre, vonde muskler, urolig kropp, høy puls o.l i jula.

__

Så hva gjør du med dette? Er du dømt til å feire jul med tinningshodepine fra nå av? Nope det kan faktisk lette litt hvis du tar deg tid til å kjenne etter. Har du kjent deg lettet etter å ha grått for eksempel? Det er et eksempel på akkurat denne prosessen, der muskelspenningen gir seg når du kommer i kontakt med følelsene.

__

Det er med andre ord bare litt følelser som vil opp. Husk å ta deg tid til å la følelsene være der når det er jul, du er et menneske med en historie og det er helt ok å føle litt både på godt og vondt.

(Sponsa produkter på bildet) Derfor kan du få trøbbel med kroppen når du drar hjem til jul.

___

O jul med din glede og barnlige lyst, reaktivering av gamle minner og følelser og etterfølgende vond nakke, magesmerter eller uklart hode. En bloggserie om hvorfor vi får vondt i kroppen av følelser og hvordan vi fikser det.

___

Jula er gullegod, full av god mat, kos, levende lys og skiturer, men en annen ting som kommer samtidig med jula er (nei, ikke lutefisk): følelser! Det som er greia med jula er jo at det er selve høytiden for følelser, gode følelser, kjipe følelser, sterke følelser og følelser vi trodde vi var ferdig med en gang på nittitallet. Hjem til jul er nemlig ikke bare ribbe og tvilsomme fiskeretter. For mange er det hjem til foreldre, til barndom og til alle minnene.

___

Og dette med følelser er jo egentlig ok så lenge det er klart og tydelig for oss hva vi føler, men problemet er at følelser ikke alltid er så enkelt å kjenne på. Det skyldes at kroppen har et eget system som sensurerer følelsene. Et system som gjør at du ikke merker hva du føler, i stedet merker du litt diffuse symptomer som stive muskler, problemer med magen eller problemer med å tenke og sanse.

___

Det høres kanskje litt langhåret ut, men fakta er at de aller fleste har kjent dette selv. Har du for eksempel blitt stiv og støl i nakken når det har vært problemer på hjemmebane? I så fall er det en slik reaksjon du har kjent på: Her har følelsene dine blitt dekket over av nakkespenningen. Har du likeledes følt deg lettet og avslappet etter å ha grått? Ja, det er samme greie, da har musklene sluppet taket fordi følelsene har kommet ut.

___

Kroppen har i hovedsak tre kanaler den kan «dekke over» følelser med: Muskelspenning, mageproblemer eller problemer med å tenke og sanse. Det vil si at hvis du er hjemme i julen og kjenner at du blir ekstra anspent, får problemer med magen (ut over det som er vanlig ved ribbeinntak) eller sliter med konsentrasjonen, ja da kan det hende det er litt ekstra mye følelser inni deg som prøver å komme opp. Det er ikke farlig, det er bare kroppen din som reagerer som om følelser var skumle greier. Følg med på neste post for å lære hvordan vi fikser det

Verdensdagen: Spør mer. Spør nærmere bestemt din lokale politiker hva de skal gjøre for at psykisk helsehjelp blir tilgjengelig for alle. Et innlegg i forbindelse med verdensdagen i psykisk helse.
__
Verdensdagen har kommet, selveste 17 mai for en som synes psykisk helse er det viktigste i hele verden. Når det gjelder årets tema «spør mer» så er jeg stor fan av @mental_helse sitt arbeid og synes ikke det at det finnes andre ting som også bør prioriteres, utelukker at årets tema er viktig. Det ER viktig å spørre, men jeg har lyst til å fokusere på det internasjonale budskapet; mer investering, bedre tilgang, for alle.
___
Mange psykologer som jobber i helsevesenet i dag, opplever at klientene ikke får nok og riktig hjelp. Det handler om politikk over mange år som bl.a har gått på nedbygging av sengeplasser og effektivisering av systemet i en grad som har gjort tilbudet dårligere. Dette handler om politikk og det er et tema de fleste av oss ikke møter før vi plutselig selv har det dårlig eller er pårørende.
___
Jeg vil råde alle til å gjøre psykisk helse til tema når de stemmer ved valget neste år. For det er et skritt ETTER du har spurt mer, etter at kompisen din har sagt at «nei, det går ikke så bra» og det er skrittet til hjelp. Slik det er i dag, er det varierende hvor god den hjelpen er, hvor langvarig den er og hvorvidt den hjelper. Sånn trenger det ikke å være.
___
Det du stemmer på, er de som bestemmer om bestekompisen din faktisk får de ti timene ekstra som han trenger til at depresjonen ikke kommer tilbake. Det er de som bestemmer om moren din slipper å stå et helt år på venteliste til en privatpraktiserende psykolog når hun trenger hjelp nå. Eller at den naboen som er livredd for ting vi ikke ser, får en sengeplass når hun trenger det, i stedet for at hun går rundt i nabolaget og skremmer folk.
___
Så husk det når du setter krav til politikerene, når du krysser av på stemmeseddelen. Spør mer: Spør hvordan vi skal gjøre god psykisk helsehjelp tilgjengelig for alle.

Følelser for dummies, slik gjør du når andre har følelser (del 2). Bloggserien til deg som er så ukomfortabel med andres følelser at du heller vil trekke tåneglene dine ut med tang enn å være den som skal trøste knøttet.
___
Første del var et krasjkurs i følelser (med bilmetaforer), denne posten skal ta for seg hva du gjør når andre har følelser (som jo var formålet med hele serien).
___
Først en vanlig feil folk gjør: Når du er ukomfortabel med andre folks følelser, så er det veldig lett å gå i fiksefellen. Og det er selvfølgelig veldig fint å fikse, forutsatt at det er noe som kan fikses: hvis kompisen er lei seg fordi han står med et ras av flyttekasser, en upakket leilighet og tre timer til de skal være ute, ja da er det selvfølgelig helt på sin plass å hjelpe til med å få stasen ned i kasser og ut i bilen. Problemet er selvfølgelig når det ikke er så mye å gjøre. Når faren til kompisen din er død og kompisen din er nedfor, hva gjør du da?
___
Det som er trikset her, er å bare være der. Kompisen din er nemlig på et kjipt sted, han har mista faren sin og han har det vondt. Hva er det beste alternativet om vi er på et kjipt sted og ikke riktig kan komme oss derfra med det første? Jo, vi vil helst være der sammen med noen.
___
Dette heter faktisk «being with» på fagspråket og er ganske enkelt: Du skal bare være der med kompisen din i den følelsen han har. Hvis han er lei seg, kan du bare bekrefte at «ja, det er kjipt», og at «ja, du savner faren din og det kommer du sikkert alltid til å gjøre» (eller hva det nå er som er passende i relasjonen deres).

Hvis kompisen din gråter, så vit at du egentlig ikke trenger å si noe genialt, eller få han til å slutte. Du skal bare være der. Det han trenger er at du skjønner og tåler at han er en svart plass.

Psykolog med sovepose
Copyright © DalsveenWeb
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram