24. april 2022

En ode til de gode menneskene, dere redder verden.

En ode til de gode menneskene, dere redder verden.

Det finnes noen mennesker som står opp om morgenen og bare er de gode menneskene de er, hele dagen. Jeg tror ikke de tenker så mye over det, jeg tror heller ikke det koster de så masse, og jeg tror ikke de forstår hvilken forskjell de gjør for de rundt seg.

De tre jeg har dedikert boka til er slike mennesker. Inger Johanne var barneskolelæreren som hver dag stod foran klassen og fortalte oss at vi var fantastiske. Hun så rett igjennom et litt utfordrende ytre og snakket til den gode intensjonen inni meg. Hun bygde en indre mur hvorfra jeg kunne nå alle hyller i livet, om jeg bare strakte meg langt nok. 

Jonas var trompetlæreren som kom inn i livet mitt året etter broren min døde. En som tok meg med på alt fra øvingshelger på Ingesund, snek meg inn bakveien på utallige konserter og spurte Ole Edvard Antonsen om jeg ikke kunne få sitte på i hans Audi TT. En som ikke bare lærte meg å spille, men som lærte meg hvordan jeg lærer meg noe. 

Allan var den verdenskjente psykiateren som sa «hvis du vil lære ISTDP, så kom og vær her et år». Som lot en student jobbe på senteret, sitte med på alle veiledninger, være på alle kursene og bare lære. Lære håndverket det er å hjelpe andre.

Jeg ville dedikere denne boka til disse menneskene fordi de er gode mennesker. Og jeg tror det er mange sånne rundt omkring i Norge. Folk som ikke nødvendigvis gjør de helt ville tingene, men som er der, som er gode og som uten å tenke over det er akkurat det som gjør at andre ikke drukner, ikke faller fra eller ikke mister seg selv. 

De der menneskene som egentlig bærer verden, uten at de noen gang får noe cred for det. Som kommer til å sovne inn uten kongens fortjenestemedalje på veggen, selv om de kanskje har reddet fler enn noen kriger eller verdenskjent forsker. Vi kjenner alle noen sånne, og mange av dere er en slik selv. 

Så til alle dere: takk. 

Allan Abbas, psykiater og forsker.
Inger Johanne Haugli, pensjonert lærer.
Jonas Haltia, trompetisk i Oslo-Filharmonien

Nyeste innlegg

Har du husket å være redd i dag? En rant om et overbekymret samfunn.

Det snakkes så mye om alt som er farlig. Om psykiske lidelser som lurer rundt hver et hjørne: pass på så poden får godteri på riktig måte ellers havner den på BUP med spiseforstyrrelser. Flinke foreldre kan knapt snu seg uten å ha en ekspert til å fortelle dem at de burde snudd seg litt annerledes.

Les mer
Kjære distriktsnorge: hvorfor vil du ikke ha meg?

Jeg har lite peiling på fraflytting, men siden jeg er influenser og dermed del av en bransje der vi er godt kjent for å uttale oss om ting vi ikke kan, så skal jeg allikevel skrive om det.  Jeg er (som kjent) motstander av hytteutbygging, delvis fordi det er håpløst å bygge ned natur midt […]

Les mer
Bekymringen din er ekte nok den, spørsmålet er om den skal styre livet ditt?

Det store spørsmålet er, når du ligger der på dødsleiet og ser tilbake. Vil du da være glad for at du tross alt ikke sov ute og risikerte å bli drept av en øksemorder, eller ville du sett tilbake på den fine soloppgangen og mestringen du følte og gledet deg over det?

Les mer
Psykolog med sovepose
Copyright © 2024
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram