24. april 2022

En ode til de gode menneskene, dere redder verden.

En ode til de gode menneskene, dere redder verden.

Det finnes noen mennesker som står opp om morgenen og bare er de gode menneskene de er, hele dagen. Jeg tror ikke de tenker så mye over det, jeg tror heller ikke det koster de så masse, og jeg tror ikke de forstår hvilken forskjell de gjør for de rundt seg.

De tre jeg har dedikert boka til er slike mennesker. Inger Johanne var barneskolelæreren som hver dag stod foran klassen og fortalte oss at vi var fantastiske. Hun så rett igjennom et litt utfordrende ytre og snakket til den gode intensjonen inni meg. Hun bygde en indre mur hvorfra jeg kunne nå alle hyller i livet, om jeg bare strakte meg langt nok. 

Jonas var trompetlæreren som kom inn i livet mitt året etter broren min døde. En som tok meg med på alt fra øvingshelger på Ingesund, snek meg inn bakveien på utallige konserter og spurte Ole Edvard Antonsen om jeg ikke kunne få sitte på i hans Audi TT. En som ikke bare lærte meg å spille, men som lærte meg hvordan jeg lærer meg noe. 

Allan var den verdenskjente psykiateren som sa «hvis du vil lære ISTDP, så kom og vær her et år». Som lot en student jobbe på senteret, sitte med på alle veiledninger, være på alle kursene og bare lære. Lære håndverket det er å hjelpe andre.

Jeg ville dedikere denne boka til disse menneskene fordi de er gode mennesker. Og jeg tror det er mange sånne rundt omkring i Norge. Folk som ikke nødvendigvis gjør de helt ville tingene, men som er der, som er gode og som uten å tenke over det er akkurat det som gjør at andre ikke drukner, ikke faller fra eller ikke mister seg selv. 

De der menneskene som egentlig bærer verden, uten at de noen gang får noe cred for det. Som kommer til å sovne inn uten kongens fortjenestemedalje på veggen, selv om de kanskje har reddet fler enn noen kriger eller verdenskjent forsker. Vi kjenner alle noen sånne, og mange av dere er en slik selv. 

Så til alle dere: takk. 

Allan Abbas, psykiater og forsker.
Inger Johanne Haugli, pensjonert lærer.
Jonas Haltia, trompetisk i Oslo-Filharmonien

Nyeste innlegg

Om terapien i høstskogen

Når vi hele tiden rømmer fra den følelsen og prøver å få den til å være en sommerdag ved fjorden, så lar vi oss heller ikke ta en reell kikk på hvor vi er i livet. Det blir som å overse at kompasspilen peker rett ned en fjellside, fordi vi synes det er så slitsomt å skulle endre kurs. 

Høstskogen tilbyr noe annet. Den tilbyr et ekko av den innsiden mange løper fra i dag. Den tilbyr også en slags speiling for alle følelser som ikke kjennes som en sommerdag med pils og solnedgang.

Les mer
Når ble likegyldighet en forutsetning for å få nye venner? En rant over en latterlig trend i samfunnet. 

Høsten er høytid for overganger, nye studier, nye jobber, nytt nettverk. Den første perioden der alt er nytt og spennende nærmer seg slutt, tomånederskrisa kommer og det lange seige trekk slår inn.  Og jeg snakker med mange som er stressa når de er sammen med nye venner og kolleger. Det er forståelig nok. Det som […]

Les mer
Når ble utseende viktigere enn vår evne til å forstå og bli forstått? En klikk over et sykt samfunn

Jeg synes generelt at fokuset på utseende og spesielt fokuset på at man skal se ung ut, er utrolig irriterende. Men ekstra pisse forbanna blir jeg når dette fokuset på utseende forkles som kvinnehelse.  For det første så blir jeg sur fordi det er manipulerende. Det er en skummel omskriving av noe vi alle strever […]

Les mer
Psykolog med sovepose
Copyright © 2022
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram