21. april 2019

Første alenetur siden fødselen.

Lørdag morgen tok Markus med seg Emma Danmark. Emma skulle være med far og bestefar og skru motorsykkel og mamma skulle være langt unna. Vi hadde snakket om det lenge og vurderte at tiden var moden for at Emma kunne være såpass lenge alene med pappa.
___
Det var en åpenbar mulighet for meg til å dra til fjells, men allikevel svei det. På bilturen sirklet de onde tankene seg inn. Er jeg en dårlig mor nå? Burde jeg blitt hjemme? Burde jeg nektet de å dra? Jeg kjørte bil med en stor klump i brystet.
___
Kvelden kom, da jeg parkerte hadde jeg 2 timer på å forsere 500 høydemeter fordelt ut over 4km. Med 26kilo på ryggen fikk det fort tankene over på noe annet.
___
Og så skjedde det som ofte skjer med meg i naturen. At alt støyet forsvinner. De dårlige tankene, de destruktive mønstrene og tilbake var bare savnet. Savnet etter to mennesker jeg hadde tilbrakt all tid med de siste 8 månedene med og som var blitt det absolutt viktigste og fineste i livet mitt.
____
Samtidig kom roen. Jeg hadde gått meg inn på høyfjellet og verden lukket seg bak meg. Alle lyder ble dempet og dekningen forsvant. Jeg campet på en jordflekk i moreneland og rakk akkurat å sette opp telt til de siste lysstrålene fra sola. Jeg var hjemme.
____
Det er forskjell på savn og slå seg selv i hodet. Det ene er naturlig og det andre er destruktivt. Jeg vet Emma er lykkelig med faren sin, men hjertet mitt gjør vondt når vi ikke er sammen. Dette savnet var med meg hele turen og jeg lurer på om det er en sorg jeg vil ha hele livet når jeg ikke er med Emma. Hun var en del av meg i 9 måneder og jeg tror det alltid på et vis vil føles som om jeg mangler noe når hun ikke er med.
__
Jeg slo meg til ro med at det er sånn det er og at det egentlig var like greit å bruke tiden til å hente seg inn etter en graviditet, en fødsel, nattamming, nattevåk og 8 måneder med et nytt liv. Senere fant jeg i øvrig ut at Emma selvfølgelig hadde hatt det kjempegøy i verkstedet til svigerfar, og at det hadde vært veldig fint at mamma ikke hang over skulderen og skulle mene noe om hvorvidt man kan spise på oljete verktøy eller ei 🙈.

Nyeste innlegg

Den billigste veien til litt bedre helse (og nei, det er ikke jogging)

Det er ikke mer komplisert enn det: Følelser er signaler som skal oppleves, og kroppen skal jobbe for å holde de nede. Den jobbingen koster deg dyrt både fysisk og mentalt. Det vil si at ved å bli bedre til å merke følelsene i stedet for å la muskelspenningen holde den nede, kan du faktisk få det overraskende mye bedre.

Les mer
Den livsforandrende magien i å kunne si "nei". Del 2. I bloggposten om quickfixen du ikke visst at fantes.

Vi sier ikke nei fordi vi ikke er helt klar over at vi har et valg. Eksempel: Vi gjør det som er «vanlig» uten å tenke over om det er det vi vil. Eller vi sier ja, fordi det gir indre uro, overdreven grubling, negative tanker og lignende, når vi sier nei.

Les mer
Når du har angst fordi du sier NEI, alt for lite. En bloggpost om quickfixen du ikke visste fantes.

Faktum er at et uskyldig ja til noe du ikke vil, er et nei til det du egentlig har lyst til.

Les mer
Psykolog med sovepose
Copyright © DalsveenWeb
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram