17. februar 2019

Første utenatt etter fødselen, en etterlengtet natt for et slitent hode.

🌲➡️ Første tur ut etter fødselen i natt. Markus skulle ta nattevakten med Emma, og jeg skulle ta frinatten min i Nordmarka. Jeg dro etter at Emma var i seng og planen var å komme tilbake før hun stod opp igjen. I praksis ble det altså sånn at jeg sov i Nordmarka i stedet for å sove på gjesterommet.
____
🌲Tanken bak var å få luftet hodet litt. Jeg synes jeg har blitt overdrevent bekymret av meg, jeg vet at dette er helt normalt, men det er fortsatt ganske slitsomt når man f eks har en intens lyst til å sjekke om baby lever ca hvert femte sekund (ok, kanskje ikke så ofte, men det er fortsatt slitsomt).
____
🌲 Nordmarka disket opp med vakkert måneskinn, hvilket var heldig siden undertegnede hadde glemt hodelykten i ammetåka. Maria hadde heldigvis styr på utstyret sitt (bortsett fra at hun hadde glemt kaffekoppen for tredje gang, tradisjon nå! 😃).
____
➡️Pumping ble fikset med batteridreven pumpe, inni sovepose og jervenduk. Alma var ikke helt fornøyd med at det skulle foregå andre aktiviteter enn soving i soveposen, men hun var for trøtt til å bli slitsom og gav meg derfor bare et par sure blikk før hun la seg til å sove.
____
🌲Deretter ble jeg liggende og savne Emma, kikke på stjernene og lytte til det fjerne støyet fra byen som langsom la seg utover natta. Alma og jeg vekket hverandre inni mellom, jeg fordi jeg var urolig og Alma fordi hun måtte sjekke en lyd i natten eller snuse en spennende snus som kom med vinden. Det ble en veldig fin natt.
____
➡️Vi ble vekket kl 0700 av litt duskregn som plutselig hadde kommet. Det passet bra siden vi hadde en forholdsvis stram tidsplan, det ble akkurat tid til litt morgenkaffe før vi pakket, gikk og var hjemme i såpass god tid før at vi rakk å lage både frokost og kaffe til Markus.
____
🌲 Det var utrolig godt å få litt frisk luft og natur i hodet mitt, det å bli mamma er ganske altoppslukende til tider og for meg er det å sove ute en god måte å få tilbake overskuddet på.

Nyeste innlegg

Kjære distriktsnorge: hvorfor vil du ikke ha meg?

Jeg har lite peiling på fraflytting, men siden jeg er influenser og dermed del av en bransje der vi er godt kjent for å uttale oss om ting vi ikke kan, så skal jeg allikevel skrive om det.  Jeg er (som kjent) motstander av hytteutbygging, delvis fordi det er håpløst å bygge ned natur midt […]

Les mer
Bekymringen din er ekte nok den, spørsmålet er om den skal styre livet ditt?

Det store spørsmålet er, når du ligger der på dødsleiet og ser tilbake. Vil du da være glad for at du tross alt ikke sov ute og risikerte å bli drept av en øksemorder, eller ville du sett tilbake på den fine soloppgangen og mestringen du følte og gledet deg over det?

Les mer
Jeg har et problem med ADHD, ... og det er ikke ADHD. En post om at diagnose ikke er en forutsetning for empati.

eg har møtt haugevis med folk som sliter med fokus, konsentrasjon, strukturering av oppgaver og andre symptomer som ligger tett opp mot ADHD.

Noen får diagnosen ADHD. For andre er problemene relatert til høy angst, høyt stressnivå generelt i livet, søvnproblemer, vanskelig livssituasjon, nevrologiske problemer som ikke er ADHD osv.

Og her er poenget mitt: Det å slite med fokus, konsentrasjon, hukommelse, strukturering av oppgaver osv er noe som gjør et moderne liv utrolig vanskelig. Helt vanlige ting blir veldig krevende, UAVHENGIG AV HVILKEN ÅRSAK DU HAR TIL PROBLEMENE.

Les mer
Psykolog med sovepose
Copyright © 2023
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram