31. desember 2019

Godt nyttår!

Jeps, mens jeg skriver nå forsvinner det siste 2019 lyset ned bak åsryggen og tiden har kommet for å oppsummere blogglivet, familielivet og generelt de siste 12 månedene mine her på jorda.
___
Det største med 2019 er selvfølgelig det å få en arving. En liten klump med stort hode som kom på julaften og snudde livet på hodet for det lille trekløveret på Tåsen. Jeg kan ikke tenke på noe i verden som er så fantastisk, magisk, helt utrolig og ekstremt slitsomt, som det å få en selvklonet halvmeter med melkespisende miniJohanne. For en reise, bratt læringskurve er stikkordet.
___
Turlivet mitt har vært preget mest av at alt av den utrolige gleden det har vært å kunne dele uteverdenen med henne. Det har gitt turen en ekstra dimensjon å ha med seg et lite menneske som oppdager naturen med så stor interesse og entusiasme som hun gjør.
___
Så er det jo sånn at det å bli forelder også har en bakside. Jeg og mannen satt på hytta i romjula og leste oss opp på demenssymptomer (for du vet, sånt gjør man på hytta) og kunne konkludere med at vi, etter et år med kronisk søvnmangel, kunne krysse av på minst halvparten av tegnene på tidlig demens. Ikke verst 😅. ___
Ut over det har dette verdens minst lønnsomme prosjekt, nemlig @psykolog.med.sovepose vokst seg større og større, hvilket er jo noe jeg synes er utrolig moro. Jeg er takknemlig for alle dere som følger med på profilen, kommer med oppmuntrende meldinger og kommentarer og generelt bare er verdens beste heiagjeng som gjør denne jobben verdt alle timene. Dere er bare gull og dere er med på å drive denne kontoen ved å gi meg masse energi til å jobbe med det inni mellom alt.
___
Så til 2020, i morgen starter et nytt eventyr, nemlig et halvt år i Boston, USA (og nei, det er ikke bare fordi jeg har fått klistret ansiktet mitt opp på 314 reklameplakater i Oslo at jeg flytter kontinent). Der skal jeg utforske utelivet i USA, skrive ferdig boken min og sende live fra det mer eller mindre spennende expat-livet. Det blir moro å se hvordan telting blir i USA der det er en tann mer glupske rovdyr enn det er i Norge🐻. ___
Riktig godt nyttår og masse gode ønsker til dere alle 🌲.

Nyeste innlegg

Kjære distriktsnorge: hvorfor vil du ikke ha meg?

Jeg har lite peiling på fraflytting, men siden jeg er influenser og dermed del av en bransje der vi er godt kjent for å uttale oss om ting vi ikke kan, så skal jeg allikevel skrive om det.  Jeg er (som kjent) motstander av hytteutbygging, delvis fordi det er håpløst å bygge ned natur midt […]

Les mer
Bekymringen din er ekte nok den, spørsmålet er om den skal styre livet ditt?

Det store spørsmålet er, når du ligger der på dødsleiet og ser tilbake. Vil du da være glad for at du tross alt ikke sov ute og risikerte å bli drept av en øksemorder, eller ville du sett tilbake på den fine soloppgangen og mestringen du følte og gledet deg over det?

Les mer
Jeg har et problem med ADHD, ... og det er ikke ADHD. En post om at diagnose ikke er en forutsetning for empati.

eg har møtt haugevis med folk som sliter med fokus, konsentrasjon, strukturering av oppgaver og andre symptomer som ligger tett opp mot ADHD.

Noen får diagnosen ADHD. For andre er problemene relatert til høy angst, høyt stressnivå generelt i livet, søvnproblemer, vanskelig livssituasjon, nevrologiske problemer som ikke er ADHD osv.

Og her er poenget mitt: Det å slite med fokus, konsentrasjon, hukommelse, strukturering av oppgaver osv er noe som gjør et moderne liv utrolig vanskelig. Helt vanlige ting blir veldig krevende, UAVHENGIG AV HVILKEN ÅRSAK DU HAR TIL PROBLEMENE.

Les mer
Psykolog med sovepose
Copyright © 2024
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram