8. mai 2020

Gravid på tur: en bloggserie om hvordan man kan stikke på tur mens man er i «lykkelige» omstendigheter (lykken litt avhengig av hvor mye kvalme og/eller bekkenløsning du har).

Gravid på tur: en bloggserie om hvordan man kan stikke på tur mens man er i «lykkelige» omstendigheter (lykken litt avhengig av hvor mye kvalme og/eller bekkenløsning du har).
___
I skivebobla mi har jeg gått igjennom alle bildene fra 2018 og funnet ut at jeg, verken fikk postet alle bildene jeg skulle, ELLER postet seien om å være gravid på tur. Det vil si at jeg både har en haug med skitfine bilde OG en serie med halvferdige blogginnlegg liggende på PCen. Så here goes: best of gravid på tur bilder, med tilhørende blogginnlegg om saken.
___
Hvis du som meg, både er i lykkelige omstendigheter OG hører villmarka kalle, ja da er det fullt mulig å ta seg en tur ut. Det er imidlertid en del ting jeg fant ut at jeg måtte tilpasse, så her komme første innlegg i «tips og triks for å overleve som gravid på tur»:
___
1.  Pass på energinivået: _
__
Siden du er i gang med å lage en arving har ikke kroppen så mye energi til fjas. For eksempel har den ikke så mye energi til å trave rundt i marka på tom mage eller hente ved når man egentlig vil sove. Vanligvis kunne jeg gjøre mye selv om jeg var sulten og sliten, men under graviditeten var det helt uaktuelt.
___
Jeg hadde vel to turer der jeg gikk på en smell eller tre, før jeg skjønte at trikset var å spille på lag med graviditeten. Til gjengjeld er naturen veldig enkel når det gjelder tilpasning, det er nemlig fritt frem. Det vil si at jeg rett og slett la meg ned og sov når jeg ble trøtt. I lyngen, gjerne etter å ha inntatt en pakke kjeks. På en nordmarkatur tok jeg meg en liten morfar sånn ca hver time om jeg gikk med sekk. Til sammenligning var byen mye verre; jeg kunne jo ikke legge meg ned midt på Karl Johan og sove (eller, jeg kunne kanskje det, men det spørs om ikke politiet hadde vekket meg igjen etter 10min).
___
Videre gav jeg opp å sanke ved og lage bål, nå jeg kom fram satte jeg opp telt, rullet ut posen og la meg med Alma i armkroken og.. sov. Igjen. Så trikset var å bli mester i å kjenne på og passe primærbehovene, så var gravidkroppen kjempefornøyd.
__
Neste innlegg: ting som er kjekt å ha med på tur som gravid.33w

Nyeste innlegg

Om terapien i høstskogen

Når vi hele tiden rømmer fra den følelsen og prøver å få den til å være en sommerdag ved fjorden, så lar vi oss heller ikke ta en reell kikk på hvor vi er i livet. Det blir som å overse at kompasspilen peker rett ned en fjellside, fordi vi synes det er så slitsomt å skulle endre kurs. 

Høstskogen tilbyr noe annet. Den tilbyr et ekko av den innsiden mange løper fra i dag. Den tilbyr også en slags speiling for alle følelser som ikke kjennes som en sommerdag med pils og solnedgang.

Les mer
Når ble likegyldighet en forutsetning for å få nye venner? En rant over en latterlig trend i samfunnet. 

Høsten er høytid for overganger, nye studier, nye jobber, nytt nettverk. Den første perioden der alt er nytt og spennende nærmer seg slutt, tomånederskrisa kommer og det lange seige trekk slår inn.  Og jeg snakker med mange som er stressa når de er sammen med nye venner og kolleger. Det er forståelig nok. Det som […]

Les mer
Når ble utseende viktigere enn vår evne til å forstå og bli forstått? En klikk over et sykt samfunn

Jeg synes generelt at fokuset på utseende og spesielt fokuset på at man skal se ung ut, er utrolig irriterende. Men ekstra pisse forbanna blir jeg når dette fokuset på utseende forkles som kvinnehelse.  For det første så blir jeg sur fordi det er manipulerende. Det er en skummel omskriving av noe vi alle strever […]

Les mer
Psykolog med sovepose
Copyright © 2022
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram