8. mai 2020

Gravid på tur: en bloggserie om hvordan man kan stikke på tur mens man er i «lykkelige» omstendigheter (lykken litt avhengig av hvor mye kvalme og/eller bekkenløsning du har).

Gravid på tur: en bloggserie om hvordan man kan stikke på tur mens man er i «lykkelige» omstendigheter (lykken litt avhengig av hvor mye kvalme og/eller bekkenløsning du har).
___
I skivebobla mi har jeg gått igjennom alle bildene fra 2018 og funnet ut at jeg, verken fikk postet alle bildene jeg skulle, ELLER postet seien om å være gravid på tur. Det vil si at jeg både har en haug med skitfine bilde OG en serie med halvferdige blogginnlegg liggende på PCen. Så here goes: best of gravid på tur bilder, med tilhørende blogginnlegg om saken.
___
Hvis du som meg, både er i lykkelige omstendigheter OG hører villmarka kalle, ja da er det fullt mulig å ta seg en tur ut. Det er imidlertid en del ting jeg fant ut at jeg måtte tilpasse, så her komme første innlegg i «tips og triks for å overleve som gravid på tur»:
___
1.  Pass på energinivået: _
__
Siden du er i gang med å lage en arving har ikke kroppen så mye energi til fjas. For eksempel har den ikke så mye energi til å trave rundt i marka på tom mage eller hente ved når man egentlig vil sove. Vanligvis kunne jeg gjøre mye selv om jeg var sulten og sliten, men under graviditeten var det helt uaktuelt.
___
Jeg hadde vel to turer der jeg gikk på en smell eller tre, før jeg skjønte at trikset var å spille på lag med graviditeten. Til gjengjeld er naturen veldig enkel når det gjelder tilpasning, det er nemlig fritt frem. Det vil si at jeg rett og slett la meg ned og sov når jeg ble trøtt. I lyngen, gjerne etter å ha inntatt en pakke kjeks. På en nordmarkatur tok jeg meg en liten morfar sånn ca hver time om jeg gikk med sekk. Til sammenligning var byen mye verre; jeg kunne jo ikke legge meg ned midt på Karl Johan og sove (eller, jeg kunne kanskje det, men det spørs om ikke politiet hadde vekket meg igjen etter 10min).
___
Videre gav jeg opp å sanke ved og lage bål, nå jeg kom fram satte jeg opp telt, rullet ut posen og la meg med Alma i armkroken og.. sov. Igjen. Så trikset var å bli mester i å kjenne på og passe primærbehovene, så var gravidkroppen kjempefornøyd.
__
Neste innlegg: ting som er kjekt å ha med på tur som gravid.33w

Nyeste innlegg

Kjære distriktsnorge: hvorfor vil du ikke ha meg?

Jeg har lite peiling på fraflytting, men siden jeg er influenser og dermed del av en bransje der vi er godt kjent for å uttale oss om ting vi ikke kan, så skal jeg allikevel skrive om det.  Jeg er (som kjent) motstander av hytteutbygging, delvis fordi det er håpløst å bygge ned natur midt […]

Les mer
Bekymringen din er ekte nok den, spørsmålet er om den skal styre livet ditt?

Det store spørsmålet er, når du ligger der på dødsleiet og ser tilbake. Vil du da være glad for at du tross alt ikke sov ute og risikerte å bli drept av en øksemorder, eller ville du sett tilbake på den fine soloppgangen og mestringen du følte og gledet deg over det?

Les mer
Jeg har et problem med ADHD, ... og det er ikke ADHD. En post om at diagnose ikke er en forutsetning for empati.

eg har møtt haugevis med folk som sliter med fokus, konsentrasjon, strukturering av oppgaver og andre symptomer som ligger tett opp mot ADHD.

Noen får diagnosen ADHD. For andre er problemene relatert til høy angst, høyt stressnivå generelt i livet, søvnproblemer, vanskelig livssituasjon, nevrologiske problemer som ikke er ADHD osv.

Og her er poenget mitt: Det å slite med fokus, konsentrasjon, hukommelse, strukturering av oppgaver osv er noe som gjør et moderne liv utrolig vanskelig. Helt vanlige ting blir veldig krevende, UAVHENGIG AV HVILKEN ÅRSAK DU HAR TIL PROBLEMENE.

Les mer
Psykolog med sovepose
Copyright © 2023
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram