26. august 2018

Gravid på tur, tips til første trimester.

Siden det endelig er offisielt at vi har en arving på gang, kunne jeg endelig få postet et innlegg rundt det å være gravid på tur (har hatt dem på lur lenge!)😁💪.
____
Før jeg starter må jeg bare si at dette er ikke et sånt «sånn skal det gjøres" post. De fleste graviditeter er ulike og man drukner i gode (gjerne motstridende🙈😂) råd. Dette er derfor mer et innlegg av arten «sånn var det for meg» og jeg gjetter på at det er hundre andre folk som har hatt egne taktikker og erfaringer rundt å takle denne tilstanden uten at det gjør det ene mer riktig enn det andre (og ja, jeg har snakket med legen hele veien)
___
En av de største greiene jeg har lært med å være gravid er å lytte til kroppen. Vanligvis er jeg en sånn som kan kjøre meg selv ganske hardt. Det er viktig med mat og hvile, men dersom det ikke er mat og hvile tilgjengelig så går det helt greit å klare seg uten også. Sånn er det IKKE når man er gravid. Jeg er selvfølgelig sånn som må gjøre for å lære (sta som få, er litt bekymret for hvordan det kommer til å slå ut på junior..) så jeg gikk selvfølgelig royally på veggen første telttur i uke 7.
____
Etter å ha vært helt utslått i et par dager etterpå, skjønte jeg at jeg måtte gire om. Når det var tomt på lageret så gikk restene til babylagings og ikke vedhenting. Med andre ord måtte jeg sove når jeg var trøtt og spise når jeg var sulten og når jeg skjønte det ble livet langt lettere (iallfall etter første trimester, første trimester unner jeg ikke min verste fiende🙈).
____
På loffeturen i Nordmarka, kjørte jeg to timers intervaller med en times sovepause inni mellom. Det fungerte veldig fint og siden jeg var mer eller mindre alene i marka denne grillvarme sommeren fikk jeg meg noen flotte lurer på de fineste leirplassene på ruta.
____
På en eller annen måte kan jeg føle meg tettere på naturen når jeg lever sånn på kroppens premisser. Det er noe litt uraktig i en som tar over og om man ikke spiller på lag får man svi. Det er litt som å sove ute vinterstid, kroppen tilpasser seg mindre lys og vil sove mer, man kan enten kjempe imot og vøre supertrøtt, eller spille på lag og få en fin opplevelse med 10-12t søvn. God søndag 😊👊.

Nyeste innlegg

Kjære distriktsnorge: hvorfor vil du ikke ha meg?

Jeg har lite peiling på fraflytting, men siden jeg er influenser og dermed del av en bransje der vi er godt kjent for å uttale oss om ting vi ikke kan, så skal jeg allikevel skrive om det.  Jeg er (som kjent) motstander av hytteutbygging, delvis fordi det er håpløst å bygge ned natur midt […]

Les mer
Bekymringen din er ekte nok den, spørsmålet er om den skal styre livet ditt?

Det store spørsmålet er, når du ligger der på dødsleiet og ser tilbake. Vil du da være glad for at du tross alt ikke sov ute og risikerte å bli drept av en øksemorder, eller ville du sett tilbake på den fine soloppgangen og mestringen du følte og gledet deg over det?

Les mer
Jeg har et problem med ADHD, ... og det er ikke ADHD. En post om at diagnose ikke er en forutsetning for empati.

eg har møtt haugevis med folk som sliter med fokus, konsentrasjon, strukturering av oppgaver og andre symptomer som ligger tett opp mot ADHD.

Noen får diagnosen ADHD. For andre er problemene relatert til høy angst, høyt stressnivå generelt i livet, søvnproblemer, vanskelig livssituasjon, nevrologiske problemer som ikke er ADHD osv.

Og her er poenget mitt: Det å slite med fokus, konsentrasjon, hukommelse, strukturering av oppgaver osv er noe som gjør et moderne liv utrolig vanskelig. Helt vanlige ting blir veldig krevende, UAVHENGIG AV HVILKEN ÅRSAK DU HAR TIL PROBLEMENE.

Les mer
Psykolog med sovepose
Copyright © 2023
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram