1. juni 2018

Historien om hvordan 32kvm på Bjølsen og et Hilleberg soulo ble det som skulle til for å få livet på rett kjøl.

Farvel til en leilighet, et gjensyn med de første turene mine og historien om hvordan 32kvm og et Hilleberg soulo ble det som skulle til for å få livet på rett kjøl.
____
Tiden har kommet for å selge verdens fineste leilighet, og sånn for å komme litt over hvor ekstremt trist dette er, måtte jeg sette meg ned og skrive historien til dette stedet.
___
Jeg kjøpte denne leiligheten etter at et forhold gikk sånn skikkelig, royally på dunken. Det var egentlig slutten på en skikkelig kjip periode. Du vet, det var et sånt år som bare starter balle og blir mer og mer balle ettersom tiden går og dess mer du prøver å kjempe imot, dess mer ballorama blir det. Så hele dette skitåret ender da med at jeg og det jeg trodde var mannen i mitt liv, slår opp og dermed var samtlige av fremtidsplanene mine offisielt gått i dass.
___
Etterfølgende ligger jeg to måneder på sofaen og hører på Celine Dion, spiser knekkebrød med speilegg og synes veldig synd på meg selv. Så en gang i mai, ca på det tidspunktet der jeg var i ferd med å kvele meg selv i kleeenex og drittmusikk, fikk jeg det for meg at jeg skulle kjøpe et telt, en sovepose og stikke ut og brenne bål. Alene.
___
Så det var her det startet, skjelvende og livredd foran et bål i Nordmarka begynte jeg å planlegge det nye livet mitt. Det var etter dette her jeg begynte å se etter leilighet og det var her jeg fant mitt toværelse himmelrike på 32kvm, balkong ut til Akerselva og plass til telttørking i stua.
___
Det var på denne balkongen jeg satt da venninna mi ringte og ba meg komme over eksen en siste gang, det var her jeg satt og kastet popkorn på tilfeldig forbipassende fyrer da jeg var i min verste alle-menn-er-svin periode (obligatorisk periode etter brudd spør du meg), og det var herfra at bussen/toget til Nordmarka gikk hver helg sånn at jeg kunne sitte foran bålet og hele kjærlighetssorgen min litt etter litt.
___
Fra å være neddynket i snørr og tårer, ble jeg en som kjeftet ut håndtverkere (med hjelp fra @bodildall 😂), tente bål og dro på vintertur alene. Det var en fantastisk reise og leiligheten var mitt trygge base hele veien, jeg håper den blir solgt videre til noen som blir like glade i den som meg 🏕🌄.

Nyeste innlegg

Kjære distriktsnorge: hvorfor vil du ikke ha meg?

Jeg har lite peiling på fraflytting, men siden jeg er influenser og dermed del av en bransje der vi er godt kjent for å uttale oss om ting vi ikke kan, så skal jeg allikevel skrive om det.  Jeg er (som kjent) motstander av hytteutbygging, delvis fordi det er håpløst å bygge ned natur midt […]

Les mer
Bekymringen din er ekte nok den, spørsmålet er om den skal styre livet ditt?

Det store spørsmålet er, når du ligger der på dødsleiet og ser tilbake. Vil du da være glad for at du tross alt ikke sov ute og risikerte å bli drept av en øksemorder, eller ville du sett tilbake på den fine soloppgangen og mestringen du følte og gledet deg over det?

Les mer
Jeg har et problem med ADHD, ... og det er ikke ADHD. En post om at diagnose ikke er en forutsetning for empati.

eg har møtt haugevis med folk som sliter med fokus, konsentrasjon, strukturering av oppgaver og andre symptomer som ligger tett opp mot ADHD.

Noen får diagnosen ADHD. For andre er problemene relatert til høy angst, høyt stressnivå generelt i livet, søvnproblemer, vanskelig livssituasjon, nevrologiske problemer som ikke er ADHD osv.

Og her er poenget mitt: Det å slite med fokus, konsentrasjon, hukommelse, strukturering av oppgaver osv er noe som gjør et moderne liv utrolig vanskelig. Helt vanlige ting blir veldig krevende, UAVHENGIG AV HVILKEN ÅRSAK DU HAR TIL PROBLEMENE.

Les mer
Psykolog med sovepose
Copyright © 2023
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram