15. februar 2021

Hvor dyr blir egentlig denne nedbyggingen av villmarka vår, en oppsummering av hvor helsikes selvmotsigende det som skjer nå er.

Hvor dyr blir egentlig denne nedbyggingen av villmarka vår, en oppsummering av hvor helsikes selvmotsigende det som skjer nå er(obs: er du følsom på hissige innlegg så er dette et godt sted å slutte å lese). Bilde er av Maria Bacus

_

Villmarka vår forsvinner i forrykende tempo, et hyttefelt her, en eventyrskog der, et blinkende vindkraftverk på en natur som plutselig var mindre truet etter at utbygger ansatte et nytt konsulentbyrå (og nei, det gjelder ikke nødvendigvis det gjennomtenkte prosjektet akkurat der du bor). 

_

Samtidig som dette skjer, så har jeg stilt opp i sikker 50 intervjuer fordi folk vil lese om hvor bra natur er for den mentale helsa vår. Avisene har rent over av glade nordmenn med telt som rir pandeamistormen av med stil. Gang på gang har det vært understreka at «naturen er fortsatt åpen», og hvorfor det? Jo, fordi både vi og de som sitter med makta har skjønt at det funker! 

_

Og vi har skjønt at for å overleve en pandemi uten å bli fullstendig gale, så trengte vi naturen. For at vi ikke skulle bli et splittet folk, et deprimert folk eller et folk som rett og slett gir f i tiltakene fordi det ble for mye og for lenge. Vi trengte naturen og vi gikk til naturen og New York times lurer på om den skandinaviske allemannsretten er nettopp nøkkelen til å overleve en pandemi. 

_

Hvor mange penger vi har tjent på at vi har hatt en bakgård av høye fjell og dype daler der vi kan henge hengekøyene våre og tenne bål med ungene mens vi glemmer alt om munnbind og oppsigelser i en times tid? Hvor mye penger har vi tjent på redusert smitte og opprettholdt folkehelse som kanskje henger sammen med det at folk har hatt vidde på vidde å gå til for å få hodet tilbake på skuldrene? Det vet vi dessverre ikke og synd er det. 

_

For når regnskapet gjøres opp så står naturen på null og taper. Kommer det pengesterke investorer og banker på døra, ja da er det bare å asfaltere hele stasen, sette opp hyttefelt i sårbar villmark, spise en liten bit av Nordmarka i Maridalen der noen søvnige lokalpolitikere har oversett en reguleringsplan, sånne ting. 

_

Bare litt. Litt her og litt der. Så får vi se hvor stor regninga blir når vi er ferdige. Bilde av 

Nyeste innlegg

Om terapien i høstskogen

Når vi hele tiden rømmer fra den følelsen og prøver å få den til å være en sommerdag ved fjorden, så lar vi oss heller ikke ta en reell kikk på hvor vi er i livet. Det blir som å overse at kompasspilen peker rett ned en fjellside, fordi vi synes det er så slitsomt å skulle endre kurs. 

Høstskogen tilbyr noe annet. Den tilbyr et ekko av den innsiden mange løper fra i dag. Den tilbyr også en slags speiling for alle følelser som ikke kjennes som en sommerdag med pils og solnedgang.

Les mer
Når ble likegyldighet en forutsetning for å få nye venner? En rant over en latterlig trend i samfunnet. 

Høsten er høytid for overganger, nye studier, nye jobber, nytt nettverk. Den første perioden der alt er nytt og spennende nærmer seg slutt, tomånederskrisa kommer og det lange seige trekk slår inn.  Og jeg snakker med mange som er stressa når de er sammen med nye venner og kolleger. Det er forståelig nok. Det som […]

Les mer
Når ble utseende viktigere enn vår evne til å forstå og bli forstått? En klikk over et sykt samfunn

Jeg synes generelt at fokuset på utseende og spesielt fokuset på at man skal se ung ut, er utrolig irriterende. Men ekstra pisse forbanna blir jeg når dette fokuset på utseende forkles som kvinnehelse.  For det første så blir jeg sur fordi det er manipulerende. Det er en skummel omskriving av noe vi alle strever […]

Les mer
Psykolog med sovepose
Copyright © 2022
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram