15. februar 2021

Hvor dyr blir egentlig denne nedbyggingen av villmarka vår, en oppsummering av hvor helsikes selvmotsigende det som skjer nå er.

Hvor dyr blir egentlig denne nedbyggingen av villmarka vår, en oppsummering av hvor helsikes selvmotsigende det som skjer nå er(obs: er du følsom på hissige innlegg så er dette et godt sted å slutte å lese). Bilde er av Maria Bacus

_

Villmarka vår forsvinner i forrykende tempo, et hyttefelt her, en eventyrskog der, et blinkende vindkraftverk på en natur som plutselig var mindre truet etter at utbygger ansatte et nytt konsulentbyrå (og nei, det gjelder ikke nødvendigvis det gjennomtenkte prosjektet akkurat der du bor). 

_

Samtidig som dette skjer, så har jeg stilt opp i sikker 50 intervjuer fordi folk vil lese om hvor bra natur er for den mentale helsa vår. Avisene har rent over av glade nordmenn med telt som rir pandeamistormen av med stil. Gang på gang har det vært understreka at «naturen er fortsatt åpen», og hvorfor det? Jo, fordi både vi og de som sitter med makta har skjønt at det funker! 

_

Og vi har skjønt at for å overleve en pandemi uten å bli fullstendig gale, så trengte vi naturen. For at vi ikke skulle bli et splittet folk, et deprimert folk eller et folk som rett og slett gir f i tiltakene fordi det ble for mye og for lenge. Vi trengte naturen og vi gikk til naturen og New York times lurer på om den skandinaviske allemannsretten er nettopp nøkkelen til å overleve en pandemi. 

_

Hvor mange penger vi har tjent på at vi har hatt en bakgård av høye fjell og dype daler der vi kan henge hengekøyene våre og tenne bål med ungene mens vi glemmer alt om munnbind og oppsigelser i en times tid? Hvor mye penger har vi tjent på redusert smitte og opprettholdt folkehelse som kanskje henger sammen med det at folk har hatt vidde på vidde å gå til for å få hodet tilbake på skuldrene? Det vet vi dessverre ikke og synd er det. 

_

For når regnskapet gjøres opp så står naturen på null og taper. Kommer det pengesterke investorer og banker på døra, ja da er det bare å asfaltere hele stasen, sette opp hyttefelt i sårbar villmark, spise en liten bit av Nordmarka i Maridalen der noen søvnige lokalpolitikere har oversett en reguleringsplan, sånne ting. 

_

Bare litt. Litt her og litt der. Så får vi se hvor stor regninga blir når vi er ferdige. Bilde av 

Nyeste innlegg

Ting jeg kan klikke over på 17. mai

Å klage på korpsmusikk er som å stå på Noway cup og se GUTT 10, mens man klager på at pasningsspillet ikke er helt på Champions league nivå. Det er så misforstått at jeg nesten må gå litt unna, spise en Friskis og ligge litt i rugg før jeg er i vater igjen. 

Les mer
Har du husket å være redd i dag? En rant om et overbekymret samfunn.

Det snakkes så mye om alt som er farlig. Om psykiske lidelser som lurer rundt hver et hjørne: pass på så poden får godteri på riktig måte ellers havner den på BUP med spiseforstyrrelser. Flinke foreldre kan knapt snu seg uten å ha en ekspert til å fortelle dem at de burde snudd seg litt annerledes.

Les mer
Kjære distriktsnorge: hvorfor vil du ikke ha meg?

Jeg har lite peiling på fraflytting, men siden jeg er influenser og dermed del av en bransje der vi er godt kjent for å uttale oss om ting vi ikke kan, så skal jeg allikevel skrive om det.  Jeg er (som kjent) motstander av hytteutbygging, delvis fordi det er håpløst å bygge ned natur midt […]

Les mer
Psykolog med sovepose
Copyright © 2024
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram