4. januar 2023

Hvorfor det ligger mye god folkeelse i vaffelsteking, en hyllest til hverdagsheltene.

«Du vet, Johanne. Du gjør en utrolig fin jobb i korpset og du skal vite at de små ser opp til deg, det du sier betyr mye for dem.» 

Det var dirigenten min som hadde satt seg ned ved siden av tolvårige meg, på en gulnende benk i en svett gymsal. «Du er viktig» avsluttet han og klappet meg på ryggen, deretter gikk han. 

Jeg stod litt lamslått tilbake. Viktig? Som minst i en søskenflokk på fire var jeg vant til å være mange ting: morsom, sjarmerende, litt i veien kanskje, eller litt mye i veien, men viktig? Det var ikke ordet som kom til meg. 

Jeg har siden tenkt at akkurat det øyeblikket var øyeblikket der jeg skjønte at det lille meg gjorde i den store verdens, faktisk hadde en mening. En fin liten gest, fra et fint menneske. 

25 år senere har jeg vært psykolog lenge nok til å vite at slike mennesker bærer verden. Når en klient har en historie som ville fått selv den mest hersa skrekkfilmentusiast til gjemme seg bak stolen, faktisk ikke er så dårlig, ja da står det ofte en slik bak. 

Ikke en superhelt, ikke et perfekt menneske, men en fotballtrener, en lærer, en nabo. En som du, en som dirigenten min. En av de folka som aldri kommer til å få kongens fortjenestesmedalje. Sånne som stilte opp i fotballen, i spedern og i korpset, sånn at ungene skulle få noe å gå til på kvelden.

Og ja, når mange nok mennesker har stått og stekt vafler, tørket tårer, rette prøver, kjørt hjem etter glemte munnstykker og vinket farvel til tropp 11 i Speidern. Ja da dukker det opp en Braut Haaland eller en Ole Edvard Antonsen. Og da blir vi veldig entusiastiske. 

Men det vi ikke tenker på som er langt vanligere, er at fra dette arbeidet dukker det opp barn og unge med mestringsfølelse, venner, tilhørighet, trygghet og tillit til voksne. 

Egenskaper som er viktige i en sunn og robust mental helse. Egenskaper som noen. barn kan være akkurat det som gjør den store forskjellen, akkurat det som får noe som kan gå dårlig til å gå bra, akkurat det de ikke hadde hjemme. 

Takk! 

Hvorfor det ligger mye god folkeelse i vaffelsteking, en hyllest til hverdagsheltene.

Nyeste innlegg

Har du husket å være redd i dag? En rant om et overbekymret samfunn.

Det snakkes så mye om alt som er farlig. Om psykiske lidelser som lurer rundt hver et hjørne: pass på så poden får godteri på riktig måte ellers havner den på BUP med spiseforstyrrelser. Flinke foreldre kan knapt snu seg uten å ha en ekspert til å fortelle dem at de burde snudd seg litt annerledes.

Les mer
Kjære distriktsnorge: hvorfor vil du ikke ha meg?

Jeg har lite peiling på fraflytting, men siden jeg er influenser og dermed del av en bransje der vi er godt kjent for å uttale oss om ting vi ikke kan, så skal jeg allikevel skrive om det.  Jeg er (som kjent) motstander av hytteutbygging, delvis fordi det er håpløst å bygge ned natur midt […]

Les mer
Bekymringen din er ekte nok den, spørsmålet er om den skal styre livet ditt?

Det store spørsmålet er, når du ligger der på dødsleiet og ser tilbake. Vil du da være glad for at du tross alt ikke sov ute og risikerte å bli drept av en øksemorder, eller ville du sett tilbake på den fine soloppgangen og mestringen du følte og gledet deg over det?

Les mer
Psykolog med sovepose
Copyright © 2024
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram