(sponset barnevogn) Prosjektet mitt om dagen, er å si noe om hva psykiske lidelser er, på en måte som alle kan relatere til. Dersom vi alle kan kjenne igjen prosessen i oss selv og tenke - aha, det skjer med meg også, bare ikke i samme grad. Så er det ikke så vanskelig å forstå og være der for de som har det dårlig.
__
Et godt eksempel på en sånn prosess er dette med å tenke negativt om seg selv, og depresjon.
__
De fleste av oss har hatt negative tanker om oss selv. Du vet, den der selvkritikken som lurer bak i hodet og sliter på deg. Det kan være utseende, hvor god forelder du er, hvor mange venner du har, om du har hytte, alt mulig, den negative stemma som mase om at det skulle vært bedre, penere, smartere, kulere, du vet.
__
Så klarer vi jo å holde den på avstand, vi vet at det bare er mas. Vi vet ar vennene våre liker oss selv om vi har dårlig humo. Vi klarer å holde den nok på avstand til at vi får kost oss med ungene og vi veit innerst inne at det bare er en stemme i hodet og at typen vår synes vi er fine selv om vi ikke har sixpack lenger.
_
I en depresjon så er denne stemma ganger hundre. Der maser den om alt og den gjør det HØYT. I tillegg får man ikke skrudd den av, en følge av dette er at evnen vi har til å distansere oss til den er veldig lav. Man tror rett og slett 100% på den. Sier den at det du sa var dumt, ja da var det helt på tryne. Det er også ofte sånn at du føler at stemma er deg, ikke en stemme.
__
Resultatet av å ha det sånn, er at du føler deg sliten, du orker lite og du har mye vonde følelser og angst. I tillegg er det sånn at denne inaktiviteten igjen gjør depresjonen verre og slik fortsetter det, i en ond sirkel nedover.
_
Poenget mitt er at dette er noe vi alle kan forstå hvor dette kommer fra, vi kjenner det fra eget liv i varierende grad (bortsett fra dere heldige bavianer som har superb selvtillit). Forskjellen er styrken.
__
Så neste gang du treffer noen med depresjon, så vit at det vi snakker om er en turbogenspleiset negativ stemme fra helvete og at alt du egentlig trenger å gjøre, er å skjønne at det er kjipt og være der med dem.