10. oktober 2019

Hvorfor jeg har vært blank i øynene hele september, i forbindelse med verdensdagen for psykisk helse

Hvorfor jeg har vært blank i øynene hele september, en ode til håpet, i en litt håpløs verden. 
___
I forbindelse med verdensdagen i psykisk helse den 10. oktober har jeg skrevet en tekst som er til de som sliter akkurat nå (og ja, den ble posta på dnt sin side i går, men jeg satser på at den tåler en repost til de som ikke leste den der)
___
Her i september gav @fridaannevik ut en låt sin som traff meg så utrolig langt inn i sjelen at jeg nesten bikket over. Låta heter «du må tru på vår» og for meg handler den nettopp om håp. Håp når alt er vondt, når man ikke ser ut av sin egen smerte, når man ikke klarer å forestille seg hvordan livet skal bli om det skal være annerledes. Håp når livet er bare det mørket man har foran seg. Den starter sånn her: 
___
Om ensomheten fryser fast
I sinnet ditt
Skal våren farge alt
Som nå er kaldt og kvitt
___
For meg handler denne låta om noen av de menneskene jeg har snakket med siden jeg satte meg i terapeutstolen. Det er historien om tiden før terapi, før de så at det fantes noe som kunne få de ut.
___
For jeg vet. At selv om terapi er kjempetøft, så er den verste tiden den tiden før man søker hjelp. Den tiden der er stengt inne i sitt eget fengsel, men uten å se at man er det, der fengselet føles som livet, selv om livet egentlig er noe annet. 
__
Du må tru på vår er en sang til alle de som står der nå. Som ikke ser ut, som ikke søker hjelp fordi de ikke ser at de sitter fast. Det er en vinter. Ditt livs vinter. Men det ender ikke her. 
__
Vi har alle hatt en vinter og vi vil alle ha flere som kommer. Om vi ikke tror på at det vi strever med kan forandre seg, uansett om det er indre mørke, miljø, natur, politikk eller andre ting vi bryr oss om, så gir vi opp. Og da kommer ikke våren, så vi må alltid håpe. Som Frida skriver
___
Stol på at kjærligheten
Finner fram til deg
Som spirer våkner
Bare sola viser seg
___
Slik snø skal komme og gå
I glimt kan vi forstå
Og si med sikkerhet
Alt det vi ikke vet
Så tru på vår og kjærlighet 
___
Trenger du noen å prate med så ring mental helse på 116 123, er du under 18 så ring 800 33 321), og trenger du øyeblikkelig hjelp ring legevakten på 116117.

Nyeste innlegg

Har du husket å være redd i dag? En rant om et overbekymret samfunn.

Det snakkes så mye om alt som er farlig. Om psykiske lidelser som lurer rundt hver et hjørne: pass på så poden får godteri på riktig måte ellers havner den på BUP med spiseforstyrrelser. Flinke foreldre kan knapt snu seg uten å ha en ekspert til å fortelle dem at de burde snudd seg litt annerledes.

Les mer
Kjære distriktsnorge: hvorfor vil du ikke ha meg?

Jeg har lite peiling på fraflytting, men siden jeg er influenser og dermed del av en bransje der vi er godt kjent for å uttale oss om ting vi ikke kan, så skal jeg allikevel skrive om det.  Jeg er (som kjent) motstander av hytteutbygging, delvis fordi det er håpløst å bygge ned natur midt […]

Les mer
Bekymringen din er ekte nok den, spørsmålet er om den skal styre livet ditt?

Det store spørsmålet er, når du ligger der på dødsleiet og ser tilbake. Vil du da være glad for at du tross alt ikke sov ute og risikerte å bli drept av en øksemorder, eller ville du sett tilbake på den fine soloppgangen og mestringen du følte og gledet deg over det?

Les mer
Psykolog med sovepose
Copyright © 2024
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram