10. oktober 2019

Hvorfor jeg har vært blank i øynene hele september, i forbindelse med verdensdagen for psykisk helse

Hvorfor jeg har vært blank i øynene hele september, en ode til håpet, i en litt håpløs verden. 
___
I forbindelse med verdensdagen i psykisk helse den 10. oktober har jeg skrevet en tekst som er til de som sliter akkurat nå (og ja, den ble posta på dnt sin side i går, men jeg satser på at den tåler en repost til de som ikke leste den der)
___
Her i september gav @fridaannevik ut en låt sin som traff meg så utrolig langt inn i sjelen at jeg nesten bikket over. Låta heter «du må tru på vår» og for meg handler den nettopp om håp. Håp når alt er vondt, når man ikke ser ut av sin egen smerte, når man ikke klarer å forestille seg hvordan livet skal bli om det skal være annerledes. Håp når livet er bare det mørket man har foran seg. Den starter sånn her: 
___
Om ensomheten fryser fast
I sinnet ditt
Skal våren farge alt
Som nå er kaldt og kvitt
___
For meg handler denne låta om noen av de menneskene jeg har snakket med siden jeg satte meg i terapeutstolen. Det er historien om tiden før terapi, før de så at det fantes noe som kunne få de ut.
___
For jeg vet. At selv om terapi er kjempetøft, så er den verste tiden den tiden før man søker hjelp. Den tiden der er stengt inne i sitt eget fengsel, men uten å se at man er det, der fengselet føles som livet, selv om livet egentlig er noe annet. 
__
Du må tru på vår er en sang til alle de som står der nå. Som ikke ser ut, som ikke søker hjelp fordi de ikke ser at de sitter fast. Det er en vinter. Ditt livs vinter. Men det ender ikke her. 
__
Vi har alle hatt en vinter og vi vil alle ha flere som kommer. Om vi ikke tror på at det vi strever med kan forandre seg, uansett om det er indre mørke, miljø, natur, politikk eller andre ting vi bryr oss om, så gir vi opp. Og da kommer ikke våren, så vi må alltid håpe. Som Frida skriver
___
Stol på at kjærligheten
Finner fram til deg
Som spirer våkner
Bare sola viser seg
___
Slik snø skal komme og gå
I glimt kan vi forstå
Og si med sikkerhet
Alt det vi ikke vet
Så tru på vår og kjærlighet 
___
Trenger du noen å prate med så ring mental helse på 116 123, er du under 18 så ring 800 33 321), og trenger du øyeblikkelig hjelp ring legevakten på 116117.

Nyeste innlegg

Om terapien i høstskogen

Når vi hele tiden rømmer fra den følelsen og prøver å få den til å være en sommerdag ved fjorden, så lar vi oss heller ikke ta en reell kikk på hvor vi er i livet. Det blir som å overse at kompasspilen peker rett ned en fjellside, fordi vi synes det er så slitsomt å skulle endre kurs. 

Høstskogen tilbyr noe annet. Den tilbyr et ekko av den innsiden mange løper fra i dag. Den tilbyr også en slags speiling for alle følelser som ikke kjennes som en sommerdag med pils og solnedgang.

Les mer
Når ble likegyldighet en forutsetning for å få nye venner? En rant over en latterlig trend i samfunnet. 

Høsten er høytid for overganger, nye studier, nye jobber, nytt nettverk. Den første perioden der alt er nytt og spennende nærmer seg slutt, tomånederskrisa kommer og det lange seige trekk slår inn.  Og jeg snakker med mange som er stressa når de er sammen med nye venner og kolleger. Det er forståelig nok. Det som […]

Les mer
Når ble utseende viktigere enn vår evne til å forstå og bli forstått? En klikk over et sykt samfunn

Jeg synes generelt at fokuset på utseende og spesielt fokuset på at man skal se ung ut, er utrolig irriterende. Men ekstra pisse forbanna blir jeg når dette fokuset på utseende forkles som kvinnehelse.  For det første så blir jeg sur fordi det er manipulerende. Det er en skummel omskriving av noe vi alle strever […]

Les mer
Psykolog med sovepose
Copyright © 2022
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram