Hvorfor jeg tenker på Marit Bjørgen når jeg har glanstrynet for tiende gang på en time: en liten ode til en av mine største helter.

Hvorfor jeg tenker på Marit Bjørgen når jeg har glanstrynet for tiende gang på en time: en liten ode til en av mine største helter.
____
Jeg er absolutt ikke noen langrennsekspert, men jeg er ekspert i å se på langrenn. Pågrunn av dette har jeg fått med meg at det først gikk ekstremt bra for Marit, at det deretter kom en vanskelig periode, hvoretter hun kom tilbake og gjorde rent bord (Jedi-level langrennsseer med andre ord).
____
Det jeg synes er så kult og det som gjør henne til en av mine personlige helter, er at hun kom tilbake. Det å ha en lang periode der ting ikke går ens veg, jobbe seg igjennom, gjøre små justeringer og deretter jobbe videre, er noe jeg virkelig beundrer.
_____
Grunnen til at jeg synes det er så overkult er fordi jeg ser en tendens i samfunnet til at vi ikke tåler så godt når det går dårlig. Det virker som om man har en forventning om at ting skal føles bra hele tiden og at man skal være lykkelig til enhver tid (dette er selvfølgelig en overgeneralisering, men nå skal jeg illustrere et poeng:).
______
Vi mennesker er utrolig flinke til å unngå ubehagelige ting, for eksempel den ekle følelsen man får når ting ikke går ens veg. Sånn er det i friluftsliv også, jeg kan for eksempel unngå bratte, upreparerte løyper fordi jeg ikke tåler den konstante frustrasjonen det er å banke ansiktet ned i løssnøen igjen og igjen. Problemet er bare at når man ikke tåler ubehag, så tåler man ikke å lære. Hvis jeg ikke tåler å stå i en situasjon der jeg kan mislykkes og ha en kjip tur, lære noe av det og etter hvert mestre det, så beveger jeg meg heller ikke videre. Den eneste måten å lære på, er å gjøre feil, føle den kjipe følelsen, gjøre justeringer og deretter prøve igjen.
_____
Det er derfor jeg tenker på Marit Bjørgen når jeg ligger begravd under 25 kilos sekken min, men en ski fast i en grankvist og en bjeffende bikkje som tror jeg krafttrynet fordi jeg ville leke. Hvis Marit klarte å stå i årevis og tåle at det gikk dårlig, så klarer jeg et par timer med fjes-i-snø for å lære å stå på ski i bratte bakker.

Siste blogginnlegg

Hvor dyr blir egentlig denne nedbyggingen av villmarka vår, en oppsummering av hvor helsikes selvmotsigende det som skjer nå er.

Hvor dyr blir egentlig denne nedbyggingen av villmarka vår, en oppsummering av hvor helsikes selvmotsigende det som skjer nå er(obs: er du følsom på hissige innlegg så er dette et godt sted å slutte å lese). Bilde er av Maria Bacus _ Villmarka vår forsvinner i forrykende tempo, et hyttefelt her, en eventyrskog der, et blinkende […]

Les mer
Hvorfor du kan føle deg deprimert akkurat nå

Hvorfor du kan føle deg deprimert akkurat nå. En bloggpost til alle de som har kjent at humøret har dalt etter koronaen kom. _ Mange samtaler jeg har hatt i det siste har handlet om isolasjon og hvordan vi på tross av å være både trygge, mette og varme, blir triste i den situasjonen mange […]

Les mer
Hvorfor følelsesverden er den eneste plassen der du kan få både i pose og sekk

Hvorfor følelsesverden er den eneste plassen i livet der du kan få både i pose og sekk, en bloggpost om hvorfor du skal ha litt mer takhøyde i følelseslivet ditt. 📸 @wilderness_mariabacus___Hvis jeg skal si èn eneste ting jeg ser folk sliter med, så er det det å ha mange følelser samtidig. Det er som vi […]

Les mer
Psykolog med sovepose
Copyright © DalsveenWeb
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram