Hvorfor jeg tenker på Marit Bjørgen når jeg har glanstrynet for tiende gang på en time: en liten ode til en av mine største helter.

Hvorfor jeg tenker på Marit Bjørgen når jeg har glanstrynet for tiende gang på en time: en liten ode til en av mine største helter.
____
Jeg er absolutt ikke noen langrennsekspert, men jeg er ekspert i å se på langrenn. Pågrunn av dette har jeg fått med meg at det først gikk ekstremt bra for Marit, at det deretter kom en vanskelig periode, hvoretter hun kom tilbake og gjorde rent bord (Jedi-level langrennsseer med andre ord).
____
Det jeg synes er så kult og det som gjør henne til en av mine personlige helter, er at hun kom tilbake. Det å ha en lang periode der ting ikke går ens veg, jobbe seg igjennom, gjøre små justeringer og deretter jobbe videre, er noe jeg virkelig beundrer.
_____
Grunnen til at jeg synes det er så overkult er fordi jeg ser en tendens i samfunnet til at vi ikke tåler så godt når det går dårlig. Det virker som om man har en forventning om at ting skal føles bra hele tiden og at man skal være lykkelig til enhver tid (dette er selvfølgelig en overgeneralisering, men nå skal jeg illustrere et poeng:).
______
Vi mennesker er utrolig flinke til å unngå ubehagelige ting, for eksempel den ekle følelsen man får når ting ikke går ens veg. Sånn er det i friluftsliv også, jeg kan for eksempel unngå bratte, upreparerte løyper fordi jeg ikke tåler den konstante frustrasjonen det er å banke ansiktet ned i løssnøen igjen og igjen. Problemet er bare at når man ikke tåler ubehag, så tåler man ikke å lære. Hvis jeg ikke tåler å stå i en situasjon der jeg kan mislykkes og ha en kjip tur, lære noe av det og etter hvert mestre det, så beveger jeg meg heller ikke videre. Den eneste måten å lære på, er å gjøre feil, føle den kjipe følelsen, gjøre justeringer og deretter prøve igjen.
_____
Det er derfor jeg tenker på Marit Bjørgen når jeg ligger begravd under 25 kilos sekken min, men en ski fast i en grankvist og en bjeffende bikkje som tror jeg krafttrynet fordi jeg ville leke. Hvis Marit klarte å stå i årevis og tåle at det gikk dårlig, så klarer jeg et par timer med fjes-i-snø for å lære å stå på ski i bratte bakker.

Siste blogginnlegg

Hvorfor skal man sove ute alene?

Hvorfor skal man sove ute alene? En bloggpost om magien i aleneturen og hvorfor det er verdt en innsats å venne seg til å være bare seg selv på tur.

Les mer
Ødelegger instagram friluftslivet ditt? En bloggpost om hvorfor du skal tenkte deg god om før du jakter likes i sommer.

Jeg er en instagramveteran, dvs en som har driftet en stor konto lenge. Vi er som skraphaugen i Fraglene, gamle, rare vesner som kan fortelle eventyr om den gangen algoritmen var avhengig av at du postet to ganger om dagen. _Da jeg startet i 2015 var insta en gave. Jeg traff likesinnede, fikk inspirasjon og lærte […]

Les mer
Når utelivet føles som bortebane. En bloggpost til alle de som ikke drar ut fordi det bare føles for fjernt.

(Sponsa klær) Når utelivet føles som bortebane. En bloggpost til alle de som ikke drar ut fordi det bare føles for fjernt. _For en måneds tid siden var jeg med @linawage på hennes første utenatt. Det høres kanskje ikke så stort ut, men det var det. Lina er kanskje den personen i verden som jeg har følt meg […]

Les mer
Psykolog med sovepose
Copyright © DalsveenWeb
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram