22. april 2022

Hvorfor noen unngår lykke

Hvorfor noen unngår lykke

Hvorfor noen unngår å være lykkelige. En bloggpost om hvorfor vi stikker av fra bra situasjoner. 

Da jeg vokste opp på hedmarken på åtti og nittitallet var følelser en by i Russland. Var det ikke relatert til Hamkams nedrykk fra eliteserien eller været, var det ikke noe å skrive hjem om. Det førte til at jeg, i likhet med store deler av norges befolkning, har hatt et anspent forhold til dem. Dvs at jeg egentlig ikke er så god til å vite hva de er og hva pokker de skal brukes til. 

Dette er egentlig ok, litt undertrykkelse av følelser går fint. Krisen skjer når vi begynner å unngå ting vi egentlig ikke skal unngå. For eksempel når kvinnen i ditt liv plutselig står der og liker deg. Også merker du ikke gleden inni deg, i stedet merker du uro, tolker det som en advarsel og går. 

Så hva er det som skjer her? Jo, i prinsippet skal følelser fungere som et kompass, det skal være enkelt å avlese og forstå, samt bruke de til å få retning i livet. Problemet er at kroppen kan kuke til dette, som oftest fordi vi av har hatt litt dårlige opplevelser med å dele følelser (ref hedmarksk oppvekst). 

Måten kroppen kuker det til på, er ved å dekke over følelsene med en annen reaksjon. F eks muskelspenning, indre uro, mageproblemer, kvalme, problemer med å konsentrere deg osv (lista er egentlig lang).

Det vil si at der du egentlig skulle kunne føle f eks glede og den der «yess hjemmeseier», så føler du bare uro. Ikke fordi den dritgode følelsen av at drømmedama var i havn ikke er der, men fordi kroppen din tror at den følelsen er farlig og dekker over den med muskelspenning.

Dette tilsvarer å putte kompasset nederst i sekken og tro at du vil komme frem på riktig plass. Det er mildt sagt optimistisk. Det er ekstremt viktig å vite at muskelspenning og kroppslig uro ikke nødvendigvis betyr at du skal ta beina på nakken og stikke, men i stedet kjenne dypere etter på hva ditt eget kompass egentlig peker på. 

Du kan lese mye mer om dette, hva det kommer av og hvordan det fikses i den nye boka. 

Nyeste innlegg

Når skal vi slutte å gi små barn ansvaret for et system som ikke fungerer?

Da jeg fortalte terminen den 4. januar sa folk ting som «håper ungen ikke kommer tidlig da», «du må knipe igjen til over nyttår! Det er best på alle måter vet du». Velmenende råd med en undertone av alvor, krydret med urealistiske forventninger til livmoren min.

Rådene kom fra fagfolk, for de vet den klamme statistikken: barn født tidlig på året gjør det langt bedre enn de født sent på året. Barn født tidlig på året har større sjanse for å komme på kretslag i ulike idretter f eks. Dog: mindre sjanse for at podinnen blir den nye Marit Bjørgen kan jeg leve med.

Les mer
Hvorfor det ligger mye god folkeelse i vaffelsteking, en hyllest til hverdagsheltene.

Og ja, når mange nok mennesker har stått og stekt vafler, kjørt hjem etter glemte munnstykker og vinket farvel til tropp 11 i Speidern. Ja da dukker det opp en Braut Haaland eller en Ole Edvard Antonsen. Og da blir vi veldig entusiastiske.

Men det vi ikke tenker på som er langt vanligere, er at fra dette arbeidet dukker det opp barn og unge med mestringsfølelse, venner, tilhørighet, trygghet og tillit til voksne.

Les mer
Alle har en tom stol på julaften

Alle har en tom stol på julaften Da jeg var 13 fikk broren min kreft, han var 22. En tidlig adventskveld i 1997 fortalte mamma at det ikke var mer legene kunne gjøre.  Så står du der da, med julelys over alt og ribbe på julaften, mens broren din later som han kaster deg ned […]

Les mer
Psykolog med sovepose
Copyright © 2023
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram