Når utelivet føles som bortebane. En bloggpost til alle de som ikke drar ut fordi det bare føles for fjernt.

(Sponsa klær) Når utelivet føles som bortebane. En bloggpost til alle de som ikke drar ut fordi det bare føles for fjernt. 
_
For en måneds tid siden var jeg med @linawage på hennes første utenatt. Det høres kanskje ikke så stort ut, men det var det. Lina er kanskje den personen i verden som jeg har følt meg helt trygg på at _aldri_ ville bli med ut på tur. Telttur var rett og slett så langt utenfor komfortsonen hennes at hun neppe hadde skimtet den fra teltduken om hun joinet, men en dag jeg var på besøk sa hun bare «jeg blir med». 
_
Saken var at Lina hadde et prosjekt med å gjøre nye ting, og hun var kommet så godt i gang med det å prøve ting hun ikke hadde gjort før, at hun hadde bestemt seg for å bare fortsette med det. Telttur var neste på lista og hun hadde bestemt at mai-21 var tiden. 
_
For det første var jeg sykt imponert, for det andre så fikk det meg til å tenke at det finnes to grunner til at folk som gjerne vil på tur, ikke drar på tur: Det ene er at man er redd for ulike aspekter ved de (det har jeg allerede skrevet side opp og side ned med). Det andre er at man det man har lyst til å gjøre rett og slett føles så langt unna hvem man er og hva man vanligvis gjør, at det virker uoverskuelig.
_
Det handler om å føle seg på bortebane og deretter bare trekke seg, som om man skulle vært litt mer skjeggete, hatt litt flere lusekofter i slekta eller sovet litt flere netter i telt som barn. Sånne ting vi forteller oss selv når vi egentlig bare skal komme oss ut. Når vi innbiller oss at vi trenger en friluftsfar, når vi egentlig bare trenger å ta skrittet ut døra og begynne og erfare. For det er nettopp den erfaringen som skal til for at man føler seg hjemme, og den får man når man gjør. 
_
Jeg kom til å tenke på hvor inkluderende naturen sånn egentlig er. Hvis vi bare tar det skrittet å kommer oss ut, ja da spiser myggen like mye på alle sammen, vinden rusker i alle sitt hår og ingen spør om du har norske foreldre eller har gått Besseggen da du var barn. 
_
Og Lina, hun sov faktisk ganske godt i teltet, koste seg ved bålet og jeg har aldri vært mer stolt av svigerinna mi.

Siste blogginnlegg

Markus lærte først å lese i 7. klasse, nå jobber han på Harvard.

Ettersom tiden gikk skjønte jeg at å lese en bok for Markus ikke hadde noe med innholdet å gjøre. En bok var en krig som skulle vinnes, en krig han hadde kjempet siden han startet på skolen.

Les mer
Markus lærte først å lese i 7. klasse, nå jobber han på Harvard.

Ettersom tiden gikk skjønte jeg at å lese en bok for Markus ikke hadde noe med innholdet å gjøre. En bok var en krig som skulle vinnes, en krig han hadde kjempet siden han startet på skolen.

Les mer
Hvorfor skal man sove ute alene?

Hvorfor skal man sove ute alene? En bloggpost om magien i aleneturen og hvorfor det er verdt en innsats å venne seg til å være bare seg selv på tur.

Les mer
Psykolog med sovepose
Copyright © DalsveenWeb
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram