1. juni 2018

Om å ha hund

➡I dag er det ett år siden vi hadde første dag med Alma i hus, så her kommer en liten tekst om hvordan det gikk:
____
«Hund er slitsomt» sa de, du må gå tur hver dag uansett vær, du må oppdra den, den tisser inne og leiligheten din blir full av hundehår. Og sånn ble det. For et år siden måtte jeg gå tur hver dag, kunne ikke stikke på trening når jeg var ferdig på jobb og oppdaget at tur med valp er trening ikke kos.
____
I startet angret jeg av og til, særlig når Alma var i overgir og ikke hørte på meg. «Sånn blir det i 15 år tenkte jeg, du kommer til å ha en hund som er helt over styr og det blir et helsike». Så tok jeg frem tålmodigheten og prøvde litt til, fant ut at det var smartere å bære henne eller få henne til å sove enn å oppdra når hun var gira. Oppdaget at jeg måtte bytte på godbitene siden hun blir lei. Fant ut at bogskinke, kylling, leverpostei, middagsmat med fløtesaus trumfet alt unntatt ender i flukt.
___
Siden Alma først kom till oss da hun var 4 måneder, var jeg litt redd for at hun ikke ville knytte seg til meg. Det var derfor fantastisk å oppleve de første gangene der hun søkte meg når hun var redd og turte å prøve når jeg oppmuntret henne. Jeg var en veldig rørt hundemamma❤
___
Så kom dagen da Alma ventet på å få lov å gå ut av teltet til jeg sa ifra. Jeg lå i posen og kokte kaffe i forteltet min uten frykt for å fyre opp hunden min og tenkte «YESS, hun har skjønt det!!». Så begynte hun å komme på innkalling, hørte på mine «nei» og la seg selv i teltet når hun var sliten. Når det var for kaldt la hun seg i posen min og gav meg et langt blikk som betydde «gidder du bre over meg, du som har armer med tomler og sånn?». Når jeg stoppet og beundret utsikten på tur, stoppet hun også og gav meg et blikk som sa "nå koser vi oss"._
___
Det var vel en gang i vår at jeg stod i møkkaværet klokka åtte på morgenen og så på Alma gå amok i snøhaugen, da jeg skjønte det: Jeg kommer alltid til å ha hund jeg. Jeg kommer alltid til å skulle gå tur i all slags vær, jeg vil alltid ha en hund som er et levende vesen og kan komme til å tisse inne, jeg har et jevnt lag hundehår på sofaen min og må hjem rett etter jobb hver dag. Og jeg elsker det ❤🦊😄.

Nyeste innlegg

Kjære distriktsnorge: hvorfor vil du ikke ha meg?

Jeg har lite peiling på fraflytting, men siden jeg er influenser og dermed del av en bransje der vi er godt kjent for å uttale oss om ting vi ikke kan, så skal jeg allikevel skrive om det.  Jeg er (som kjent) motstander av hytteutbygging, delvis fordi det er håpløst å bygge ned natur midt […]

Les mer
Bekymringen din er ekte nok den, spørsmålet er om den skal styre livet ditt?

Det store spørsmålet er, når du ligger der på dødsleiet og ser tilbake. Vil du da være glad for at du tross alt ikke sov ute og risikerte å bli drept av en øksemorder, eller ville du sett tilbake på den fine soloppgangen og mestringen du følte og gledet deg over det?

Les mer
Jeg har et problem med ADHD, ... og det er ikke ADHD. En post om at diagnose ikke er en forutsetning for empati.

eg har møtt haugevis med folk som sliter med fokus, konsentrasjon, strukturering av oppgaver og andre symptomer som ligger tett opp mot ADHD.

Noen får diagnosen ADHD. For andre er problemene relatert til høy angst, høyt stressnivå generelt i livet, søvnproblemer, vanskelig livssituasjon, nevrologiske problemer som ikke er ADHD osv.

Og her er poenget mitt: Det å slite med fokus, konsentrasjon, hukommelse, strukturering av oppgaver osv er noe som gjør et moderne liv utrolig vanskelig. Helt vanlige ting blir veldig krevende, UAVHENGIG AV HVILKEN ÅRSAK DU HAR TIL PROBLEMENE.

Les mer
Psykolog med sovepose
Copyright © 2023
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram