1. juni 2018

Om å ha hund

➡I dag er det ett år siden vi hadde første dag med Alma i hus, så her kommer en liten tekst om hvordan det gikk:
____
«Hund er slitsomt» sa de, du må gå tur hver dag uansett vær, du må oppdra den, den tisser inne og leiligheten din blir full av hundehår. Og sånn ble det. For et år siden måtte jeg gå tur hver dag, kunne ikke stikke på trening når jeg var ferdig på jobb og oppdaget at tur med valp er trening ikke kos.
____
I startet angret jeg av og til, særlig når Alma var i overgir og ikke hørte på meg. «Sånn blir det i 15 år tenkte jeg, du kommer til å ha en hund som er helt over styr og det blir et helsike». Så tok jeg frem tålmodigheten og prøvde litt til, fant ut at det var smartere å bære henne eller få henne til å sove enn å oppdra når hun var gira. Oppdaget at jeg måtte bytte på godbitene siden hun blir lei. Fant ut at bogskinke, kylling, leverpostei, middagsmat med fløtesaus trumfet alt unntatt ender i flukt.
___
Siden Alma først kom till oss da hun var 4 måneder, var jeg litt redd for at hun ikke ville knytte seg til meg. Det var derfor fantastisk å oppleve de første gangene der hun søkte meg når hun var redd og turte å prøve når jeg oppmuntret henne. Jeg var en veldig rørt hundemamma❤
___
Så kom dagen da Alma ventet på å få lov å gå ut av teltet til jeg sa ifra. Jeg lå i posen og kokte kaffe i forteltet min uten frykt for å fyre opp hunden min og tenkte «YESS, hun har skjønt det!!». Så begynte hun å komme på innkalling, hørte på mine «nei» og la seg selv i teltet når hun var sliten. Når det var for kaldt la hun seg i posen min og gav meg et langt blikk som betydde «gidder du bre over meg, du som har armer med tomler og sånn?». Når jeg stoppet og beundret utsikten på tur, stoppet hun også og gav meg et blikk som sa "nå koser vi oss"._
___
Det var vel en gang i vår at jeg stod i møkkaværet klokka åtte på morgenen og så på Alma gå amok i snøhaugen, da jeg skjønte det: Jeg kommer alltid til å ha hund jeg. Jeg kommer alltid til å skulle gå tur i all slags vær, jeg vil alltid ha en hund som er et levende vesen og kan komme til å tisse inne, jeg har et jevnt lag hundehår på sofaen min og må hjem rett etter jobb hver dag. Og jeg elsker det ❤🦊😄.

Nyeste innlegg

Om terapien i høstskogen

Når vi hele tiden rømmer fra den følelsen og prøver å få den til å være en sommerdag ved fjorden, så lar vi oss heller ikke ta en reell kikk på hvor vi er i livet. Det blir som å overse at kompasspilen peker rett ned en fjellside, fordi vi synes det er så slitsomt å skulle endre kurs. 

Høstskogen tilbyr noe annet. Den tilbyr et ekko av den innsiden mange løper fra i dag. Den tilbyr også en slags speiling for alle følelser som ikke kjennes som en sommerdag med pils og solnedgang.

Les mer
Når ble likegyldighet en forutsetning for å få nye venner? En rant over en latterlig trend i samfunnet. 

Høsten er høytid for overganger, nye studier, nye jobber, nytt nettverk. Den første perioden der alt er nytt og spennende nærmer seg slutt, tomånederskrisa kommer og det lange seige trekk slår inn.  Og jeg snakker med mange som er stressa når de er sammen med nye venner og kolleger. Det er forståelig nok. Det som […]

Les mer
Når ble utseende viktigere enn vår evne til å forstå og bli forstått? En klikk over et sykt samfunn

Jeg synes generelt at fokuset på utseende og spesielt fokuset på at man skal se ung ut, er utrolig irriterende. Men ekstra pisse forbanna blir jeg når dette fokuset på utseende forkles som kvinnehelse.  For det første så blir jeg sur fordi det er manipulerende. Det er en skummel omskriving av noe vi alle strever […]

Les mer
Psykolog med sovepose
Copyright © 2022
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram