1. juni 2018

Om å ha hund

➡I dag er det ett år siden vi hadde første dag med Alma i hus, så her kommer en liten tekst om hvordan det gikk:
____
«Hund er slitsomt» sa de, du må gå tur hver dag uansett vær, du må oppdra den, den tisser inne og leiligheten din blir full av hundehår. Og sånn ble det. For et år siden måtte jeg gå tur hver dag, kunne ikke stikke på trening når jeg var ferdig på jobb og oppdaget at tur med valp er trening ikke kos.
____
I startet angret jeg av og til, særlig når Alma var i overgir og ikke hørte på meg. «Sånn blir det i 15 år tenkte jeg, du kommer til å ha en hund som er helt over styr og det blir et helsike». Så tok jeg frem tålmodigheten og prøvde litt til, fant ut at det var smartere å bære henne eller få henne til å sove enn å oppdra når hun var gira. Oppdaget at jeg måtte bytte på godbitene siden hun blir lei. Fant ut at bogskinke, kylling, leverpostei, middagsmat med fløtesaus trumfet alt unntatt ender i flukt.
___
Siden Alma først kom till oss da hun var 4 måneder, var jeg litt redd for at hun ikke ville knytte seg til meg. Det var derfor fantastisk å oppleve de første gangene der hun søkte meg når hun var redd og turte å prøve når jeg oppmuntret henne. Jeg var en veldig rørt hundemamma❤
___
Så kom dagen da Alma ventet på å få lov å gå ut av teltet til jeg sa ifra. Jeg lå i posen og kokte kaffe i forteltet min uten frykt for å fyre opp hunden min og tenkte «YESS, hun har skjønt det!!». Så begynte hun å komme på innkalling, hørte på mine «nei» og la seg selv i teltet når hun var sliten. Når det var for kaldt la hun seg i posen min og gav meg et langt blikk som betydde «gidder du bre over meg, du som har armer med tomler og sånn?». Når jeg stoppet og beundret utsikten på tur, stoppet hun også og gav meg et blikk som sa "nå koser vi oss"._
___
Det var vel en gang i vår at jeg stod i møkkaværet klokka åtte på morgenen og så på Alma gå amok i snøhaugen, da jeg skjønte det: Jeg kommer alltid til å ha hund jeg. Jeg kommer alltid til å skulle gå tur i all slags vær, jeg vil alltid ha en hund som er et levende vesen og kan komme til å tisse inne, jeg har et jevnt lag hundehår på sofaen min og må hjem rett etter jobb hver dag. Og jeg elsker det ❤🦊😄.

Nyeste innlegg

Når skal vi slutte å gi små barn ansvaret for et system som ikke fungerer?

Da jeg fortalte terminen den 4. januar sa folk ting som «håper ungen ikke kommer tidlig da», «du må knipe igjen til over nyttår! Det er best på alle måter vet du». Velmenende råd med en undertone av alvor, krydret med urealistiske forventninger til livmoren min.

Rådene kom fra fagfolk, for de vet den klamme statistikken: barn født tidlig på året gjør det langt bedre enn de født sent på året. Barn født tidlig på året har større sjanse for å komme på kretslag i ulike idretter f eks. Dog: mindre sjanse for at podinnen blir den nye Marit Bjørgen kan jeg leve med.

Les mer
Hvorfor det ligger mye god folkeelse i vaffelsteking, en hyllest til hverdagsheltene.

Og ja, når mange nok mennesker har stått og stekt vafler, kjørt hjem etter glemte munnstykker og vinket farvel til tropp 11 i Speidern. Ja da dukker det opp en Braut Haaland eller en Ole Edvard Antonsen. Og da blir vi veldig entusiastiske.

Men det vi ikke tenker på som er langt vanligere, er at fra dette arbeidet dukker det opp barn og unge med mestringsfølelse, venner, tilhørighet, trygghet og tillit til voksne.

Les mer
Alle har en tom stol på julaften

Alle har en tom stol på julaften Da jeg var 13 fikk broren min kreft, han var 22. En tidlig adventskveld i 1997 fortalte mamma at det ikke var mer legene kunne gjøre.  Så står du der da, med julelys over alt og ribbe på julaften, mens broren din later som han kaster deg ned […]

Les mer
Psykolog med sovepose
Copyright © 2023
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram