14. april 2020

Slik tør du sove ute alene (del 4)

En bloggserie til deg som har bestemt at 2020 blir året der du skal nyte høyfjellet i eget selskap.
___
Ok, så denne delen handler om gradvis tilnærming. Hvis du blir såpass redd når du tenker på alenenatta at du går rett i rugg og at "å bli venn med angsten" er fullstendig urealistisk, så er dette trikset for deg. Forrige post var første del og handlet om å finne «det», altså det du er så redd for at angstsystemet ditt går i overkant bananas. Denne posten skal handle om å lage en plan for gradvis å overbevise angstsystemet ditt om at det faktisk ikke er såå farlig_
__
Måten du gjør det på, er å finne en overkommelig dose av det som gjør deg redd. Den skal være heftig nok til å få pulsen opp, samtidig som det ikke er så ille at det blir overveldende._
___
Er du for eksempel redd for at skogens konge skal komme på besøk og gi deg kokos med klovene sine, så undersøk mulighetene for å utsette deg for litt elg i hverdagen:
___
Ta deg en tur i dyreparken, still deg og se på elgen samtidig som du gir plass til angsten. Merk på kroppen helt til du kjenner at angsten begynner å gi seg. Hvis angsten ikke går ned, men bare eskalerer i det uendelige, har du valgt for utfordrende ting. Da må du starte på nytt med noe som vekker mindre angst.
___
Heretter kan du gjenta prosessen, denne gangen med litt mer av det du synes var vanskelig. På denne måten kan du bygge deg gradvis opp til du er klar for en utenatt. Noe som er svært viktig her er at du ikke må tenke at utenatten skal foregå uten redsel. Du kommer til å bli redd, men det skal være overkommelig.
___
Neste tips blir på hvordan du dealer med de dritskumle scenarioene du koker i hop i hodet ditt når klokka er 0200 og du ligger i teltet og hører Hans harepus snuse forbi utenfor.

Nyeste innlegg

Kjære distriktsnorge: hvorfor vil du ikke ha meg?

Jeg har lite peiling på fraflytting, men siden jeg er influenser og dermed del av en bransje der vi er godt kjent for å uttale oss om ting vi ikke kan, så skal jeg allikevel skrive om det.  Jeg er (som kjent) motstander av hytteutbygging, delvis fordi det er håpløst å bygge ned natur midt […]

Les mer
Bekymringen din er ekte nok den, spørsmålet er om den skal styre livet ditt?

Det store spørsmålet er, når du ligger der på dødsleiet og ser tilbake. Vil du da være glad for at du tross alt ikke sov ute og risikerte å bli drept av en øksemorder, eller ville du sett tilbake på den fine soloppgangen og mestringen du følte og gledet deg over det?

Les mer
Jeg har et problem med ADHD, ... og det er ikke ADHD. En post om at diagnose ikke er en forutsetning for empati.

eg har møtt haugevis med folk som sliter med fokus, konsentrasjon, strukturering av oppgaver og andre symptomer som ligger tett opp mot ADHD.

Noen får diagnosen ADHD. For andre er problemene relatert til høy angst, høyt stressnivå generelt i livet, søvnproblemer, vanskelig livssituasjon, nevrologiske problemer som ikke er ADHD osv.

Og her er poenget mitt: Det å slite med fokus, konsentrasjon, hukommelse, strukturering av oppgaver osv er noe som gjør et moderne liv utrolig vanskelig. Helt vanlige ting blir veldig krevende, UAVHENGIG AV HVILKEN ÅRSAK DU HAR TIL PROBLEMENE.

Les mer
Psykolog med sovepose
Copyright © 2023
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram