Da har jeg endelig tatt mot til meg og kjørt på med første telttur med Emma. Jeg har sittet som en sulten ulv og ventet på at det skulle bli barmark og plussgrader på natt og nå klaffet det endelig.
___
➡️Så. Nå skulle jeg gjerne forklart at jeg bare pakket sekken og dro. Det gjorde jeg ikke. Jeg hadde så angst for alt som kunne gå galt, spesielt om Emma skulle gå i baklås og skrike seg hes der ute i marka. Hva gjør man da? Ber henne vente en halvtime med skrikingen sånn at mamma kan pakke ned teltet?
___
➡️Og hva med mennesker? Hva gjør folk når de hører en skrikende baby ute i Østmarka en sen kveld? Ringer de barnevernet? Kommer de for å se om ulven som har tatt seg en snack (og nei, dette er ikke en invitasjon til å ta ulvedebatten i kommentarfeltet)? Eller aller verst: kommer de for å (grøss) sjekke hvordan det går?
___
➡️Jeg brukte småpene 6t på å pakke og leste div blogger om telting med baby. Dessverre leste jeg en blogg for mye og fant ut at jeg skulle følge et elendig tips om å dra opp sent og ned igjen tidlig. Jeg kan allerede avsløre at å dra en småtrøtt baby ut i marka sammen med 4 hunder, to turdamer og en stressa mor, er en ekstremt dårlig ide.
__
➡️Ja, så vi startet med gull i 1km kilometer skriking for baby og fortsatte med bronse i hylende teltoppsett. På dette tidspunktet vurderte jeg å dra hjem.
__
➡️Heldigvis fant jeg ut at jeg skulle amme først og plutselig så det hele ut til å roe seg. Emma fikk spist, ble gladere, fikk kveldsflasken sin, og plutselig så hun ut til å ta teltet som soverommet sitt og være klar for senga. Da jeg listet meg ut kl 1900 med en sovende baby i teltet var jeg nesten så jeg ikke trodde det selv. DET GIKK!
___
➡️Så gikk faktisk natta rørende bra, det var selvfølgelig noe spising og et par bleier og en mor som måtte sjekke om baby var død, men alt det er helt normalt. Kl 08 i dag tidlig satt jeg og nøt en svart kopp kaffe og den jublende følelsen av at det faktisk hadde gått. Jeg hadde med Emma på tur og hun stortrives. Og ikke for å bli klein her; men det å kunne dele naturen med Emma var mammadrømmen for meg. Ekstra stor takk til @stian.med.sekken og @mariabacusyang for helt uvurderlig støtte og oppmuntring ❤

Psykolog med sovepose
Copyright © 2024
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram