Siden det var veldig mange som spurte denne gangen, vil jeg skrive litt om hvordan jeg gjør det, hva jeg har med og hvordan jeg pakket da jeg hadde med den lille blidfisen på nærtur.
____
Først litt om oppakningen. Det er ofte lettere enn man tror å ha med en sånn liten en. Hvis man har teltutstyr til den voksne fra før, er utstyret til babyen ganske begrenset. Jeg pleier pakke mat, mme, varmt vann (til mme), tåteflaske, bleier, skifteunderlag, vognpose, våtservietter, to ekstra skift i tynn ull (ut over det hun har på), to dresser i tykk ull og en kjeledress. Ellers har jeg med lue, votter, en haug med klemmeposer, babycall (kjekt om teltet er litt bortenfor bålplassen), fire ekstra smokker (smokker forsvinner som dugg for vårsol i telt) , en ekstra kosekanin (i tillegg til den hun har i meisen) og tyngdeposen hennes. Det meste av dette er ting man allerede har.
____
Et eksempel på dette: Denne gangen brukte jeg lekematta som gulv i teltet og som liggeunderlag for Emma. Det er en lekematte fra Finn, 1m bred, 2m lang og 2cm tykk. Emma sov på den og jeg sov på den og liggeunderlaget mitt (siden jeg veier 55 kilo mer), vi kunne imidlertid sovet begge to på den lekematta, siden den er isolerende. Matta fungerte godt, Emma sov iallfall som en stein og kunne marke rundt i søvne uten å falle utenfor liggeunderlaget. Veldig kjekt!
____
Jeg testet det å feste alt på bæremeisen siden Emma synes det er helt topp å sitte i den. Dette gjorde at jeg klarte å forvandle en rimelig behagelig bæremeis til en perfekt torturmaskin. Ospreyen er 34 liter i pakkstørrelse og det frarådes å ha mer enn 20kg pakning i den (inkl baby). Jeg pakket hele stasen full og hang soveposer, bleier, liggeunderlag, dunjakke og div annet utenpå og var iallfall oppe på 30kilo. Jeg kan skrive under på at det var svært ubehagelig å bære, men Emma var knallfornøyd og vi hadde god tid til pauser så det gikk finfint.
___-
Ja, det var en kortversjon av 8. mnd baby på nærtur, ikke helt uoverkommelig med andre ord. Håper det kan være til inspirasjon for de som har lyst til å ha med junior ut 😃

Etter å ha debattert hvorvidt Instagram fører til prestasjonspress for unge har jeg bestemt meg for å skrive litt om barselstid og telttur. Før har jeg tenkt at det neppe var spennende å lese om, men ombestemte meg etter å ha lest kommentarene på posten min og deltatt i debatten på landsskonferansen.
___
➡️Jeg har vært så heldig å være godt i gang med mitt friluftsliv med Emma. Vi har tre turer på samvittigheten, en ferdig pakket tursekk og fri frem til midten av august, det er topp.
___
➡️Det kunne jeg gjort tidligere, men fra Emma var rundt 2 måneder og frem en 6-7 ukers tid hadde vi en annen hverdag. Da varte leggingen i 3 timer, der hun enten skrek i smerte, eller der hun bare var så utilpass at hun måtte vugges i søvn. I midten av april kuttet vi ut melkeprotein og vips fikk vi en helt ny baby som sovnet, sov (med matpauser selvfølgelig, trærne gror jo ikke inn i himmelen) og var 80 ganger så glad i løpet av dagen.
___
➡️Dette var kjipt, men godt innafor normalen, jeg vet om utrolig mange andre som har langt, LANGT verre første 6 måneder med baby. Poenget mitt er bare at da dro jeg ikke på telttur, fordi jeg ikke orket.
___
➡️Jeg drar fortsatt ikke på telttur når jeg er så trøtt at jeg har lyst til å fike til Markus bare fordi han puster for eksempel (ja,nå sitter kanskje dere nyforelska, barnløse folk og tenker at dere aldri ville irritert dere over den søte neseplystringen til den fine kjæresten deres, men tro meg, når du ikke har sovet på fire måneder så vil du det).
___
➡️Jeg vet at barselstiden er helt magisk for noen, mens andre rett og slett synes den er helt pyton. Noen dager er man superforelsket i den lille bylten og andre dager skulle man ønske man kunne levere den tilbake på riksen (iallfall for en natt eller to). Jeg sier som Sigrid Tusvik: det er lov å angre litt hver dag. Det er lov å ha komplekse følelser uten at det betyr at man elsker barnet mindre eller er en dårlig mor eller far. Så lenge man er der for babyen kan man føle hva man vil inni seg.
___
➡️Man trenger ikke ta barnet med på telttur de første seks månedene hvis man ikke orker, men når man er klar, sitter utelivet og venter på en uansett om barnet er 3 uker eller 13 år.

Emmas første båltur ble unnagjort med stor suksess. Det var god stemning hele veien, store øyne ved bålet og ro i sjelen. Det virket som om veslejenta trivdes godt der ute, på en annen side: med tanke på at Emma faktisk har hatt om lag 30 utenetter i magen til mamma, burde det egentlig føles rimelig hjemlig for henne.
____
Vi fikk også testet amming utendørs og det gikk også veldig fint. Av en eller annen grunn hadde jeg sett for meg at dette med amming burde foregå i minst 20 plussgrader, men det viste seg å være helt urelevant, Emma var kjempefornøyd og for meg var det egentlig ikke så stor forskjell.
____
Det eneste failen på turen var at både Markus og jeg hadde tidenes synkrone brainfart og klarte å glemme bleieskift hjemme. Sånn går det når man bare har vært foreldre i 2 mnd. Bleia holdt heldigvis stand helt til vi var hjemme. Synes dette lover godt for videre turer og oppgradering til telttur med vesle frøken Monsen 😊🌲. _
_

Psykolog med sovepose
Copyright © DalsveenWeb
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram