Hvorfor du kan føle deg deprimert akkurat nå. En bloggpost til alle de som har kjent at humøret har dalt etter koronaen kom.

_

Mange samtaler jeg har hatt i det siste har handlet om isolasjon og hvordan vi på tross av å være både trygge, mette og varme, blir triste i den situasjonen mange er nå.

_

For å si noe om det, skal jeg prate litt om depresjon: I depresjon er INAKTIVITET en faktor som sørger for at er du deprimert, forblir du deprimert. For deprimerte kan ulike mekanismer føre til at de blir inaktive (angst, negative tanker, vanskelige livshendelser o.l). For eksempel blir noen så selvkritiske og nedkjørt at de ikke orker å se venner, trene, gå tur eller i det hele tatt komme seg ut. Deretter får de et inaktivt liv der de ikke orker annet enn å sitte inne og se TV, en inaktivitet som igjen gjør at depresjonen forblir.

_

Og da er selvfølgelig neste spørsmål: Være inne hele dagen, se Netflix og miste all energien, høres dette LITT kjent ut? Ja, for saken er at det er der mange er nå. Ikke fordi du har hatt angst eller negative tanker først, men fordi de har måtte isolere seg på grunn av koronaen. Du får ikke den kalde sykkelturen til jobb, den gode latteren med kollegene eller den fredagspilsen med kompisene.

_

Det som er saken, er at inaktivitet i seg selv er såpass negativt for oss mennesker at det gjerne gir symptomer på depresjon. Er vi inaktive blir vi fort nedfor rett og slett fordi det å være ute, være aktive, møtes med venner og se litt natur, er små ting som faktisk utgjør grunnmuren i den psykiske helsa vår.

_

For noen er denne faktoren såpass sterk at det er det eneste de trenger å forandre for å komme seg ut av en depresjon. Det er derfor vi til stadighet leser om folk som begynte hos PT eller ble en friluftsmann for deretter å komme ut av depresjonen. Når vi ser på det på denne måten er det ikke så vanskelig å skjønne hvorfor mange ikke har det så bra akkurat nå. Man kan si at vi rett og slett blir påført omstendigheter som kan gi depresjon

I anledning verdensdagen for selvmordsforebygging har jeg lyst til å skrive en tekst til alle de som kjenner på den håpløsheten. De som kan tenker at livet kanskje ikke er verdt å henge i lenger. Eller deg som kanskje kommer til å ha den tanken en eller annen gang i livet. Dette er til deg.
__
For det første: ikke gjør det. Det er så greit. Ikke gjør det.
Så kan du tenke: hvorfor ikke? Det er jo håpløst, at det er ikke noe poeng i å være her.
___
Og ja, det kan føles sånn. Eller; en depresjon føles sånn. Det å føle at alt er håpløst, at livet aldri blir bra, at ingen trenger deg og at alle rundt deg har det bedre om du ikke var der. Disse tankene er et symptom på en depresjon, ikke en virkelighet. Det er en medfølger i en sykdom, som feber er symptom på influensa.
___
Det som er poenget mitt med å skrive dette: at det at livet er håpløst og at ingen trenger deg, det er ikke en virkelighet du kikker ut på fra den mørke boligen din. Det er en fordreining, et symptom, en sky som har lagt seg over sinnet ditt så du ikke ser virkeligheten.
___
Denne skyen, den kan lette. De fleste får det bedre av behandling, de får det bedre over tid når de snakker med noen. Du kan få medisiner som hjelper for angsten og uroen. Det går over, men du må søke hjelp og du må gi det tid.
___
Er du i en slik situasjon så finnes det ting du kan gjøre. For det første: prat om det, fortell det til noen, søk hjelp.  
__
Er det akutt så ring 113. Trenger du noen å prate med så ring Mental helses hjelpetelefon 116 123. De har også chat, den finner du på sidetmedord.no. Du kan også ringe Kirkens SOS 22400040, de har også chat.
___
Er du under 18 år, ring Røde kors telefonen for barn og ungdom: 800 33 321
___
Dersom du går med vonde tanker og vil ha hjelp, så ta kontakt med fastlegen din, fastlegen henviser deg videre til psykisk helsehjelp.
__
Kjenner du noen du er bekymra for, så kan du kontakte fastlegen, legevakten, helsestasjons og skolehelsetjenesten. Du kan også ta kontakt med de ovenstående hjelpetelefoner og diskutere saken der.
___
Vi har ingen å miste.

Har du en indre kritiker og er litt usikker på om den har rett eller ei? Her er et tips til hvordan du avslører en indre kritiker som det de ofte er: nemlig 100% bull shit.
__
Saker en den, at indre kritikere for det første har en tendens til å fly under radaren. Derfor er tips nummer èn: å legge merke til den. Når er den der, og hva sier den? Kartlegg og tenk godt igjennom det, mange ser allerede her at stemma tar feil.
____
Det neste trikset er å se om den gjentar seg selv på tvers av situasjoner. Når du ser at kritikeren kritiserer deg for det samme, uansett hvor du er og hva som skjer, ja da er det lettere å se at det faktisk er mer en uvane enn en realitet.
___
Trikset er nettopp å få til å se at stemma ikke er realitet, men en vane, en kvern, noe du har med deg. Det er ofte en måte å unngå følelser, en slags måte å distrahere deg selv så du ikke merker hva du føler (jeg skal prate mer om det senere).
___
Dette er et triks som funker superbra på noen, mens det er mindre bra på andre. Hvis det ikke funker for deg så bare legg det fra deg og følg med på videre poster.

Psykolog med sovepose
Copyright © DalsveenWeb
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram