Hvorfor du kan føle deg deprimert akkurat nå. En bloggpost til alle de som har kjent at humøret har dalt etter koronaen kom.

_

Mange samtaler jeg har hatt i det siste har handlet om isolasjon og hvordan vi på tross av å være både trygge, mette og varme, blir triste i den situasjonen mange er nå.

_

For å si noe om det, skal jeg prate litt om depresjon: I depresjon er INAKTIVITET en faktor som sørger for at er du deprimert, forblir du deprimert. For deprimerte kan ulike mekanismer føre til at de blir inaktive (angst, negative tanker, vanskelige livshendelser o.l). For eksempel blir noen så selvkritiske og nedkjørt at de ikke orker å se venner, trene, gå tur eller i det hele tatt komme seg ut. Deretter får de et inaktivt liv der de ikke orker annet enn å sitte inne og se TV, en inaktivitet som igjen gjør at depresjonen forblir.

_

Og da er selvfølgelig neste spørsmål: Være inne hele dagen, se Netflix og miste all energien, høres dette LITT kjent ut? Ja, for saken er at det er der mange er nå. Ikke fordi du har hatt angst eller negative tanker først, men fordi de har måtte isolere seg på grunn av koronaen. Du får ikke den kalde sykkelturen til jobb, den gode latteren med kollegene eller den fredagspilsen med kompisene.

_

Det som er saken, er at inaktivitet i seg selv er såpass negativt for oss mennesker at det gjerne gir symptomer på depresjon. Er vi inaktive blir vi fort nedfor rett og slett fordi det å være ute, være aktive, møtes med venner og se litt natur, er små ting som faktisk utgjør grunnmuren i den psykiske helsa vår.

_

For noen er denne faktoren såpass sterk at det er det eneste de trenger å forandre for å komme seg ut av en depresjon. Det er derfor vi til stadighet leser om folk som begynte hos PT eller ble en friluftsmann for deretter å komme ut av depresjonen. Når vi ser på det på denne måten er det ikke så vanskelig å skjønne hvorfor mange ikke har det så bra akkurat nå. Man kan si at vi rett og slett blir påført omstendigheter som kan gi depresjon


Første skikkelige vintertur med Emma er overstått og på popular demand skal jeg skrive litt om hvordan jeg gjorde det. Og ikke la deg lure av bildet: vintertur med barn som nettopp fylte to år er _ikke_ avslappende😂.
__
Først og fremst vil jeg si at jeg ofte har holdningen: Køl på, dette er lett og går bra, men akkurat når det gjelder vintertur med så små barn så har jeg tenkt og tenker fortsatt at det krever god kontroll på det grunnleggende før man legger i vei
__
En ting er dette med å holde varmen: Siden Emma er så liten, sier hun ikke ifra selv når hun er kald. Det vil si at jeg bør vite at klærne og skoene hun bruker er varme nok. På denne turen kjørte jeg dobbel netting og ull innerst, deretter tykk ull. Dette ble pakka inn igjen i en foret, vanntett og vindtett vinterdress, det var godt med luft mellom lagene. Dette testa jeg på tre timer stillesitting ute før jeg dro, så jeg visste at hun holdt seg varm med det.
__

Beina er et trist kapittel, nye sko er bestilt og i mellomtiden hadde hun et par jeg visste kunne bli kalde. Løsningen var å sjekke jevnlig.
__
Soving har vært litt problematisk siden min mini beveger seg mye og ramler av liggerunderlaget. Dette er som kjent litt halvfarlig på vinteren siden en mini som ligger rett på snøen blir nedkjølt veldig fort. Måten jeg løste det på var ved å putte henne inni fars store sovepose. Videre bygde jeg opp siden av liggeunderlaget, så den ble som en halfpipe der mini rullet ned igjen til meg. Det funka fly.
__
Så til det som ikke funka så bra:

1. Brøytekanter. Det vi trodde var skiløyper var brøytet veg og brøyta veger har høye kanter som er vanskelige å forsere med pulken min. Fant etter hvert ut at det funker best å løfte den opp, men bannet mye og stygt (inni meg) før det.
2. Steinhard bumpete snø. Dette funka ikke sammen med caben, den lå an til å velte og vi måtte snu og finne ny leirplass med lettere ankomst.
3. Tre hundre nedsnødde grantrær, meiene på pulken satte seg fast konstant, det var et mareritt.
__
Konklusjonen ble at Emma elsket det, mens mamma synes det var utrolig koselig og veldig slitsomt.

🐻 Første telttur alene i bjørneland. Amerikansk villmark, mygg og mestring (sponsa klær @klattermusen ) .
___
Ironisk nok, tre dager etter å ha holdt foredrag om hvordan man gjør ting man er dritredd for, gjorde jeg selv noe angstsystemet mitt holdt på å velte av. Sove alene, langt uti villmarka i USA, i bjørneland. Jeg lå halvvåken de to siste nettene før avreise, mens jeg så for meg hvordan jeg ville bli spist av bjørn og/eller måtte dele villmarka med en haug med folk (Appalachian trail er tross alt ganske velgått).
___
Men fysøren. Jeg ble blown away. Må innrømme at jeg ofte ha tenkt på USA som et litt pinglete land (ja, beklager alle amerikanske venner, men det er noe med et land der det står advarsel om å stupe ned i det pittelille plaskebassenget til dattera mi som gjør at jeg tenker det er litt tamt). Det var amazing.
___
De har jo faktisk skikkelig villmark her, fjell og skog som har fått vokse helt i fred og helt igjen. For en som krangler seg igjennom kilometervis med kratt for å finne litt gammelskog i Nordmarka, var det helt magisk å trave igjennom et gigantisk landskap der alt var gammelskog.
___
Selv om jeg sover mye ute alene, er jeg ikke en sånn en som generelt er uredd. Jeg kan bli skikkelig redd, men etter en barndom og ungdom med masse prestasjonsangst kombinert med en vilje til å gjøre det allikevel, har jeg vel utviklet en ganske stor kapasitet for å tåle å føle meg redd. Det gjør at sånn en turer går, selv når mørket senker seg og en skal gå igjennom 50m kratt for å plassere en bjørneburk langt unna leiren. Det går når jeg veit at belønningen er etter hvert å føle seg hjemme i ei ny villmark.
___
Da jeg satt i blåtimen og kokte vann til turmaten, nede ved ei elv som var helt magisk fin, i en skog som var akkurat like vill som jeg liker, så sank også den der uendelig gleden jeg har ved utelivet, inn på meg. Etter tre måneder i lockdown, var det magisk å endelig, ENDELIG kunne sove ute.

Hvorfor vi ikke alltid skal snakke om det, del 2. Et blogginnlegg om Ham Kam, polsprit og hvordan jeg ufrivillig klarte å holde meg selv våken det meste av andre året på videregående.
___
Siden jeg fikk så mange gode tilbakemeldinger på forrige post, har jeg skrevet en hel serie til ære for alle dere som hater å prate om det:
___
En liten recap fra forrige post: Da jeg var 17 fikk jeg seriøse søvnproblemer hvilket jeg prøvde å prate med helsesøster om, med det resultat at jeg sov enda dårligere. Det er nemlig sånn at det ofte er mye mer relevant å prate om hva som skjer i en når en prøver å prate om noe viktig. ENN Å FAKTISK PRATE OM DET.
___
Så hvorfor sov jeg dårligere? På denne tiden, var jeg en ekte hedmarking, som hadde lært meg at følelser er slitsomme saker og bør holdes på avstand. Kom det noe rusk opp i meg så trøkket jeg det rett ned igjen. Dvs at enhver følelse ble ekspedert ned til min indre ruskebunke sammen med skuffelsen over HamKam sitt nedrykk fra eliteserien og den ømme kjærligheten til Vazelina bilopphøggers.
__
Dette var ikke en bevisst prosess. Det var ikke sånn at jeg stod opp om morgenen og tenkte «yess, i dag skal jeg holde nede alt som skjer inni meg». Det var heller ingen rundt meg som hadde sagt eksplisitt at følelser er like upassende som polsprit på andredagsball, men det var bare sånn det var.
___
Så hvordan holdt jeg denne ruskebunken på plass? Jo, ved å spenne musklene i overkroppen. Det som skjer da er at muskelspenningen overdøver opplevelsen av følelsen. Altså merker jeg ikke at jeg er lei meg over at kamma spiller som halvdøde kuer, i stedet blir jeg anspent i overkroppen.
__
Problemet er jo at siden følelser aktiveres hele tiden så var jeg anspent i kroppen hele tiden. Jeg klarte heller ikke slappe av når jeg gikk og la meg (de følelsene skulle jo ikke opp da heller må skjønne, det var jo bare sånn det var) hvilket gjorde at jeg lå som ei spent fjær og fulgte med på at klokka ble både to, tre og fire (også sovna jeg vel en halvtime før jeg skulle opp på skolen igjen sånn for å være ekstra morsom). ___
Så når dette er problemet, hva er da løsningen? Følg med i neste innlegg! Hilsen psykolog med cliffhanger.

Hvordan turutstyret ditt i praksis kan bli gratis, en teltinteressert gniers guide til teltkjøp- og salg på @finn_no. Bloggposten er inspirert av gårsdagens utrolig kule diskusjon rundt spons, miljø og forbruk (takk til alle dere som deltok🔥)_

__
Jeg elsker telt, konseptet, historien, de ulike modellene, utviklingen, design, alt. Denne interessen har resultert i at jeg har kjøpt, testet og solgt alt for mange telt med heravfølgende kunnskap om bruktkjøp. I denne posten vil jeg forklare hvorfor det er billigere å kjøpe et dyrt telt brukt, enn å kjøpe nesten hvilket som helst telt nytt.
__
Min erfaring er følgende: de store merkene er lette å selge om man har litt is i magen. De jeg har testet er Helsport superlight og alt av Hilleberg. Obs: disse regnestykkene er forutsatt at man vedlikeholder svært godt, unngår bruksmerker, har kvittering og er innenfor garantiperioden. Fullpris er prisen på prisjakt, ikke prisen på helsport.no, man må ta med i beregningen at Hillebergtelt ofte selges til 20% rabatt.
_
Rett etter nykjøp faller verdien av nye telt rundt 20-25%, det vil si at du fort taper et par tusen bare ved å bruke teltet få ganger. Dersom du derimot kjøper det brukt, vil verdifallet være svært moderat.
___
Eksempel: Et Hilleberg allak 2p, som koster 10500 på Fjellsport, vil typisk gå for 7500-8000 på finn.no dersom det er brukt 1-5 netter. Samme telt med 5-10 bruksdøgn går til ca 7000-7500 (give or take). Et telt som har 10 -20 bruksdøgn vil kanskje gå for 5500-6000. Et telt som er mye brukt (20+ netter), fortsatt vil kunne selges for en god porsjon penger. I tillegg stiger fullpris i takt med inflasjonen, hvilket virker til din fordel.
___
Det vil si at den totale utgiften for teltet vil være langt mindre enn hva det kan virke som når du kjøper. La oss ta et edruelig regnestykke du kjøper et lite brukt Hilleberg akto i 2015, det koster da 3600 (80% av daværende fullpris 4500), bruker det på 15 turer frem til 2019 og selger det igjen til 3000 (ca halv pris av nåværende fullpris 6200) vil den totale prisen på teltet ditt vil være. 600 kroner. You`re welcome.
__
Kjøp kvalitet, kjøp brukt og selg igjen når du får andre behov (f eks en kid)

Bilde: @wildernessmariabacus

Ville klimakampen være enklere hvis flere fikk øynene opp for friliftsliv? En post om hvordan friluftsliv og naturvern egentlig er bestevenner.
___
🌳Denne uka er det tre kule ting som skjer: Vi har @klimabrolet i morgen, natt i naturen på lørdag og friluftslivets uke (31.08-8.9) @norskfriluftsliv . På en eller annen måte så er dette en perfekt kombo av ting, fordi Klimabrølet bl.a er et brøl for de mulighetene som natt i naturen og friluftslivets uke står for.
____
🌳Kofi Annan sa en gang at måten vi skal få ungdommen til å bry seg om miljøvern, er ved å få de til å elske naturen, for hvis man elsker noe, så vil man også ta vare på det (sitat fritt etter hukommelsen). Nå skal du ikke tro at jeg er en sånn som går og leser dype ting Kofi har skrevet, jeg skulle ønske jeg var såpass intellektuell, men det er jeg ikke. Dette leste jeg i en avis som lå henslengt på et togsete jeg tilfeldigvis satt på og artikkelen handlet egentlig om Kofi sin fjelltur.
____
🌳Sitatet har imidlertid klistret seg fast, for det er noe veldig sant med det. Dess mer jeg er ute i naturen, dess mer synes jeg det er verdt det å ta en ekstra togtur i stedet for fly. Dess mer jeg ser klimaforandringene selv, dess mer er det verdt det å lære å lage veggismat. Det er noe med at vi må gjøre offer for å redde det vi har, og at vi føler det er verdt innsatsen.
___
🌳Friluftslivets uke er et arrangement som er perfekt for å få flere og flere ut og bruke naturen aktivt. Og min tanke er som så: for hver naturelsker vi får rekruttert, for hver eneste person som begynner å bruke naturen, føle seg hjemme i naturen og som føler eierskap til den, for hver av disse har vi en klimabrøler og en naturverner to be. Det er vanskelig å ikke ville beskytte og ta vare på noe man elsker og bruker aktivt i livet sitt.
___
🌳Jeg håper derfor så mange som mulig får bidratt på Klimabrølet i morgen, sånn at de med makta skjønner hvilken vei de skal styre landet i. Deretter håper jeg så mange som mulig blir med på friluftslivets uke og natt i naturen, ta med en venn, ta med ti, så vi får rekruttert en ny hær med naturvernere til den kampen som kommer. 
____

Når skal man ta med seg babyen på tur? Hvilke tanker jeg har gjort meg når datteren min har hatt urolige perioder.
___
➡️Det å telte med baby gir noen litt andre utfordringer enn å telte alene. For eksempel når småtassen har inntatt melk tidligere på uka og derfor har noe ustabilt humør, eller når hun driver og lærer noe nytt.
___
➡️Jeg har vurdert en del frem og tilbake hvorvidt jeg skal ha med datteren min ut når hun har mer urolige perioder. På den ene siden trives hun like godt ute som hjemme, kanskje til og med bedre, på den andre siden er hun mer nede og trenger mer nærhet.
___
➡️Når jeg har vært usikker, så har jeg bare måttet teste og se, trives hun ute eller har hun det bedre hjemme når hun er sånn? I en sånn situasjon har det fungert veldig fint å ta en bynær teltplass, ta med bæretøy og passet på å ha godt med tid og overskudd.
__
➡️Øyungen ligger 2km fra Skar og er lett tilgjengelig med vogn, det er vakkert, fine teltplasser og gode bademuligheter og om det skulle gå helt galt er det en forholdvis enkel retrett.
___
➡️En utfordring er selvfølgelig når teltet skal settes opp, siden det gjør at oppmerksomheten må være et annet sted enn på baby, i dette tilfellet har det funket veldig bra med bæresele/sjal. Med henne i sele på magen kan jeg få gjort unna teltoppsett og utpakking av utstyr samtidig som hun får den kontakten og tryggheten som hun trenger. Det krever selvfølgelig noe list for å unngå at baby velter ut når man bardurnerer, men det er ikke akkurat atomfysikk heller.
____
➡️Ut over det er jeg veldig tett på henne, tilbyr mye kontakt og nærhet om hun trenger det, gjør rutinene så like hjemme som mulig, sørger for at hun får nok mat og søvn og sørger for at jeg er uthvilt nok til å være chill om det skulle skje noe.
___
➡️Denne gangen ble konklusjonen at hun trivdes like godt ute som hjemme. Det har også vært perioder der jeg ikke en gang har vurdert å dra, for eksempel rett etter et uhell med melk🙈 (skrikefest).
____
➡️Avslutningsvis må jeg understreke at hvorvidt man tar med babyen ut i en sånn periode må være opp til den enkelte forelder, man kjenner sitt eget barn best. Dette er bare et innlegg med mine vurderinger.62 u

Etter å ha debattert hvorvidt Instagram fører til prestasjonspress for unge har jeg bestemt meg for å skrive litt om barselstid og telttur. Før har jeg tenkt at det neppe var spennende å lese om, men ombestemte meg etter å ha lest kommentarene på posten min og deltatt i debatten på landsskonferansen.
___
➡️Jeg har vært så heldig å være godt i gang med mitt friluftsliv med Emma. Vi har tre turer på samvittigheten, en ferdig pakket tursekk og fri frem til midten av august, det er topp.
___
➡️Det kunne jeg gjort tidligere, men fra Emma var rundt 2 måneder og frem en 6-7 ukers tid hadde vi en annen hverdag. Da varte leggingen i 3 timer, der hun enten skrek i smerte, eller der hun bare var så utilpass at hun måtte vugges i søvn. I midten av april kuttet vi ut melkeprotein og vips fikk vi en helt ny baby som sovnet, sov (med matpauser selvfølgelig, trærne gror jo ikke inn i himmelen) og var 80 ganger så glad i løpet av dagen.
___
➡️Dette var kjipt, men godt innafor normalen, jeg vet om utrolig mange andre som har langt, LANGT verre første 6 måneder med baby. Poenget mitt er bare at da dro jeg ikke på telttur, fordi jeg ikke orket.
___
➡️Jeg drar fortsatt ikke på telttur når jeg er så trøtt at jeg har lyst til å fike til Markus bare fordi han puster for eksempel (ja,nå sitter kanskje dere nyforelska, barnløse folk og tenker at dere aldri ville irritert dere over den søte neseplystringen til den fine kjæresten deres, men tro meg, når du ikke har sovet på fire måneder så vil du det).
___
➡️Jeg vet at barselstiden er helt magisk for noen, mens andre rett og slett synes den er helt pyton. Noen dager er man superforelsket i den lille bylten og andre dager skulle man ønske man kunne levere den tilbake på riksen (iallfall for en natt eller to). Jeg sier som Sigrid Tusvik: det er lov å angre litt hver dag. Det er lov å ha komplekse følelser uten at det betyr at man elsker barnet mindre eller er en dårlig mor eller far. Så lenge man er der for babyen kan man føle hva man vil inni seg.
___
➡️Man trenger ikke ta barnet med på telttur de første seks månedene hvis man ikke orker, men når man er klar, sitter utelivet og venter på en uansett om barnet er 3 uker eller 13 år.

NEI, friluftsliv er ikke en klimaversting. Jeg hadde egentlig bestemt meg for ikke å skrive om innlegget til Per Haukeland, men gjør det likevel siden jeg blir så irritert av klickbate-potensialet til denne overskriften (jeg har selvfølgelig konstant søvnunderskudd om dagen og dermed en både kort og lettantennelig lunte, så det kan være noe av grunnen til at dette engasjerer meg i dag).
__
Det å gå i fjellet eller i skogen, sove ute eller spise middagen utendørs er jo selvfølgelig ikke dårlig for klimaet. Det som er ille, er overforbruk av utstyr, på samme måte som overforbruk i alle andre sammenhenger er dårlig for miljøet. Bruktkjøp, utleie eller godt vedlikehold av det du kjøper er nøkkelen her.
___
Jeg har allerede pratet om utstyrspress, influensere, spons o.l på landskonferansen i friluftsliv og kommer ikke til å ta den igjen, men jeg har lyst til å slå et slag for VEDLIKEHOLD.
___
Jeg planlegger å ha friluftsutstyret mitt til jeg setter tøflene. Det meste av utstyret mitt ser nytt ut selv om det har mellom 50 og 100 bruksdøgn og dette skyldes blant annet at jeg har et nevrotisk forhold til vedlikehold. Nedenfor kommer mine vedlikeholdsvaner og jeg håper at folk skriver ned sine tips i kommentarfeltet så vi kan få en vedlikeholdsprat. Make vedlikehold great again lissom😎. Da trenger man nemlig ikke kjøpe nytt. Ok, here goes:
____
Telt: Tørkes i 48 timer, helst ved å slås opp innendørs. Tørker teltduken på yttertelt samt undersiden av innertelt m klut, fjerner rask fra teltpluggene (bruker olje for å fjerne kvae), fjerner alt rask fra innertelt, tørker teltstenger, vasker og tørker pluggpose. Ved lengre tids oppbevaring henges teltene opp med jevne mellomrom for å hindre at de ligger for lenge i kompresjonsposen.
____
Sovepose og dunjakker: Tørkes i 48 timer, oppbevares helst liggende, kan oppbevares i oppbervaringsposen, men ALDRI i kompresjonsposen (gjelder også fiberposer).
____
Liggeunderlag: Tørkes i 48 timer, oppbevares med alle ventiler åpne og lett sammenfoldet sånn at isolasjonen ikke klemmes sammen over tid. 
___
Og ja, jeg vet artikkelen handlet om reising også, det ble ikke med i denne ranten, men nøkkelen der er altså kortreist.

Ok, folkens, trenger litt hjelp til å tenke rundt hva Instagram gjør med friliftslivet. Er det en inspirasjonskilde eller om det skaper press i forhold til at friluftsliv skal være fint, se bra ut og alltid ende i flotte solnedganger 🤔 Hva synes du?
___
Noen mener det er med på å gjøre døstokkmila høy for folk som ikke har det rette utseendet og det riktige utstyret. Andre mener disse bildene med å gjøre friluftslivet mer tilgjengelig for folk som ikke passer inn i den klassiske friluftstypen som stikker til fjells uten sminke og med bestefars gamle anorakk.
___
➡️ Siden jeg driver og forbereder et panel til Landskonferansen i friluftsliv som handler nettopp om instagram og hvorvidt det fører til prestasjonsjag er jeg interessert i å høre hva folk tenker om dette. Det hadde vært kult å høre om noen har merket dette på kroppen og tenkt at de ikke kan stikke ut siden de ikke ser riktig ut.
___
➡️ Det er alltid litt merkelig å sitte og skrive om prestasjonspress innen friluftsliv på Instagram. Ofte når jeg skriver om ting har jeg tall som viser at det faktisk ER et problem, men nå har jeg bare en ide om at det kanskje er sånn. Vi vet det kan være sånn i andre sammenhenger, men vi vet ikke om det er sånn her. Det hadde derfor vært moro å høre om folk virkelig opplever dette som press eller om de tenker det mer er inspirasjon. Jeg har også laget en avstemming på storyen min, så om folk har lyst til enten å kommentere eller stemme, så hadde jeg vært kjempeglad
____

Psykolog med sovepose
Copyright © DalsveenWeb
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram