Når du har angst fordi du sier NEI, alt for lite. En bloggpost om quickfixen du ikke visste at fantes. 

I terapi er det som kjent mange gode grunner til å få angst: bekymring, traumer, problemer med å navngi følelser. Dog, en mindre kjent, enklere og overraskende vanlig grunn, er alvorlig mangel på bruk av ordet NEI.

Nei til avslutninger, nei til grilling og nei til ferieplaner du ikke orker. Og jeg tør påstå at akkurat nå, går vi inn i den sesongen der nei-vegrerne sliter aller mest. Der faren for å bli som smør smurt alt for tynt utover brødet er overhengende, men alt fra indre uro til søvnproblemer som resultat.

Som konfliktsky hedmarking er jeg selvfølgelig helt inneforstått med hvor fristende «ja» er. Ingenting lyder bedre i øret enn en entusiastisk bekreftelse på det den andre vil. 

Men faktum er at et uskyldig ja til noe du ikke vil, er et nei til det du egentlig har lyst til. Nei til tid til de vennene du egentlig vil prioritere, nei til overskudd til å være den forelderen du vil være og nei til den hobbyen du faktisk liker. 

I et samfunn der vi tar det som en selvfølge at vi skal si ja til alt fra fete karrierer til nyoppusset hjem, er det svært lett å derigjennom si nei til det som betyr noe for deg. 

Nei, jeg stemmer for at neste gang noen ber deg bli med på muskeloppbyggende hot-pilatses, så kan du vurdere om den muskelen du egentlig har bruk for å trene, er nei-muskelen. 

Vil du lese mer om hvordan du kan forstå hvorfor nei kan være vanskelig, bli bedre til å vite hva du vil og ikke vil, samt sette gode grenser så står det langt mer om dette i boka «Psykolog med sovepose».