«Psykolog med sovepose» lanseres den 22.4 og kan allerede nå forhåndsbestilles med signatur her:
Det er med skrekkblandet fryd at jeg slipper manus, forside og ca 50 bilder ut i den store verden.
Dette er resultatet et ekstremt stort ønske om å lage en bok som både er morsom å lese og som gjør at livet blir litt bedre.
Ideen var å skrive en bok som kombinerte psykologi og friluftsliv. Lage en bok der man kunne få i pose og sekk så og si. Jeg ville snakke om naturen, om teltlivet, de lange bålkveldene og fjellet. Og jeg ville snakke om psykologi, om kontakten mellom mennesker, hvorfor vi skal føle følelsene våre og hvordan vi klarer å snu på gamle vaner og få det godt.
Helt siden jeg studerte psykologi, har jeg tenkt at dette burde alle kunne. Ikke fordi det gjør livet klinisk ribbet for vanskelige ting, men fordi det vanskelige er vanskelig nok i seg selv. Det trenger ikke bli enda verre ved at vi blir engstelige, bekymrer oss masse, får vondt i rygg og nakke, ikke tør å satse på det vi gjerne vil eller hva det nå er som skjer.
Jeg ville også dele de tingene jeg selv har tenkt på og opplevd. Hvordan naturen til alle tider har vært en trygg havn for meg, igjennom alt fra de gode periodene, til kjærlighetssorg og den gangen broren min døde. Uansett hva som skjedde var det der ute jeg hørte hjemme, det var der alt falt på plass.
For det er så åpenbart for meg: At det er et eller annet med det naturen gjør med oss, som er som terapi. Eller kanskje det egentlig er terapien som etterligner naturen, og at vi på en måten har mistet det som opprinnelig helet oss.
Og det har vært perioder der jeg har lurt på om det overhodet lar seg gjøre: At det går an å skrive en fornuftig bok som både handler om fisketurer OG hva du gjøre når livet blir heftig. En som både fokuserer på kunsten å få kilosørrret og gir konkrete tips og oppgaver til hvordan du får det bedre. Optimistisk kanskje? Ja, det tok fire år.
Så vær så god: Her er den, drømmen min om at psykologi og bålkaffe saktens kan leve side ved side. Forhåndssalget er i gang og lanseringen er 22.4. Jeg håper dere liker det!
Dagens post: Slik blir du kvitt stive, vonde muskler.
__
Jula står for tur, du kommer hjem, gjerne med storfamilien eller hvem du nå feirer med. Så samtidig som julefreden senker seg, absolutt alt er akkurat som det alltid har vært, så merker du at nakken din begynner å spenne seg opp. Først kjenner du at du er litt anspent i kjeven, så i nakken, litt høy puls følger med og så kommer tinningshodepinen snikende.
___
Høres det kjent ut? I så fall: Velkommen til julefølelser 101. Den tiden av året der vi får bade i følelser vi trodde vi var ferdig med det året Norge slo Brasil i fotball. Den tiden der vi plutselig blir like reaktivert som vi var den gang vi danset til Abba på jenterommet og ventet på at kjæresten skulle komme og hente oss i en tvilsom folkevogn. Så hva søren er det som skjer her, hvorfor får vi plutselig vondt i nakken når vi koser oss i jula?
___
Jo, for det første så vekkes det minner og følelser som igjen blir holdt nede av muskelspenning. Saken er at når du er hjemme og alt er som før, ja da finner hjernen frem alle følelser og minner fra da du var barn og reaktiverer dem. Det kan selvfølgelig være mye, siden det ofte er 18år å velge mellom.
__
Det som skjer videre, er at når de følelsene kommer opp, så sensurerer kroppen de med muskelspenning. Det vil si at du ikke merker følelsene, i stedet merker du bare at du blir anspent. Så i praksis blir det sånn: Du blir minnet om et eller annet, deretter blir du anspent. Dette er grunnen til at du kan få så sinnsykt stiv nakke, skuldre, vonde muskler, urolig kropp, høy puls o.l i jula.
__
Så hva gjør du med dette? Er du dømt til å feire jul med tinningshodepine fra nå av? Nope det kan faktisk lette litt hvis du tar deg tid til å kjenne etter. Har du kjent deg lettet etter å ha grått for eksempel? Det er et eksempel på akkurat denne prosessen, der muskelspenningen gir seg når du kommer i kontakt med følelsene.
__
Det er med andre ord bare litt følelser som vil opp. Husk å ta deg tid til å la følelsene være der når det er jul, du er et menneske med en historie og det er helt ok å føle litt både på godt og vondt.
(Sponsa produkter på bildet) Derfor kan du få trøbbel med kroppen når du drar hjem til jul.
___
O jul med din glede og barnlige lyst, reaktivering av gamle minner og følelser og etterfølgende vond nakke, magesmerter eller uklart hode. En bloggserie om hvorfor vi får vondt i kroppen av følelser og hvordan vi fikser det.
___
Jula er gullegod, full av god mat, kos, levende lys og skiturer, men en annen ting som kommer samtidig med jula er (nei, ikke lutefisk): følelser! Det som er greia med jula er jo at det er selve høytiden for følelser, gode følelser, kjipe følelser, sterke følelser og følelser vi trodde vi var ferdig med en gang på nittitallet. Hjem til jul er nemlig ikke bare ribbe og tvilsomme fiskeretter. For mange er det hjem til foreldre, til barndom og til alle minnene.
___
Og dette med følelser er jo egentlig ok så lenge det er klart og tydelig for oss hva vi føler, men problemet er at følelser ikke alltid er så enkelt å kjenne på. Det skyldes at kroppen har et eget system som sensurerer følelsene. Et system som gjør at du ikke merker hva du føler, i stedet merker du litt diffuse symptomer som stive muskler, problemer med magen eller problemer med å tenke og sanse.
___
Det høres kanskje litt langhåret ut, men fakta er at de aller fleste har kjent dette selv. Har du for eksempel blitt stiv og støl i nakken når det har vært problemer på hjemmebane? I så fall er det en slik reaksjon du har kjent på: Her har følelsene dine blitt dekket over av nakkespenningen. Har du likeledes følt deg lettet og avslappet etter å ha grått? Ja, det er samme greie, da har musklene sluppet taket fordi følelsene har kommet ut.
___
Kroppen har i hovedsak tre kanaler den kan «dekke over» følelser med: Muskelspenning, mageproblemer eller problemer med å tenke og sanse. Det vil si at hvis du er hjemme i julen og kjenner at du blir ekstra anspent, får problemer med magen (ut over det som er vanlig ved ribbeinntak) eller sliter med konsentrasjonen, ja da kan det hende det er litt ekstra mye følelser inni deg som prøver å komme opp. Det er ikke farlig, det er bare kroppen din som reagerer som om følelser var skumle greier. Følg med på neste post for å lære hvordan vi fikser det
Del.2: Hva vi skal prate om når vi får det verre av å prate om det: et blogginnlegg om en hedmarking som heller ville plukke potet sammenhengende i to uker enn å grine på kontoret til ei ukjent helsesøster. Les del 1. I forrige post.
____
Da jeg, som 17åring, kom durende inn til helsesøster med poser under øynene og uro i kroppen og den sinnstilstanden man nå har når man ikke har sovet på et par døgn, så begynte vi naturlig nok å prate om hvorfor. Om stress, folk, skole og sånn. Det som skjedde når hedmarkingen prata om dette, var at alt ble mye verre.
____
Så hva skal en prate om når det blir verre av å prate om det? Jo, vi stopper opp og prater om hva som skjer NÅR vi prater om det.
___
Spørsmål som: du, hva skjer i deg nå, blir du stressa av å sitte her, synes du det er ubehagelig når fokuset er på deg, er det noe som skjer i kroppen din når du prøver å være åpen med andre? Eller dette med øyekontakt: synes du det er kjipt å holde øyekontakt, i så fall; hva er det som skje i deg som gjør at det blir kjipt? Får du det verre av å sitte her? Er dette noe som skjer ofte når du prøver å være åpen med folk?
___
Sånne ting kunne åpnet opp rundt en ny samtale. Det trenger ikke være grensesprengende, det trenger ikke gå inn på følelser, det kan bare være en prat om hvordan det er å prate.
___
Det kan være kjekt å vite at de fleste av disse prosessene kommer fordi kroppen undertrykker følelser igjennom å aktivere angstsystemet. Det kan gi en masse symptomer, men det er altså bare fordi det er følelser inni deg som prøver å komme opp.
___
En kjekk oppsummering kan være "Ok, så du får vondt i magen når du prater om det. Det betyr at det er følelser som prøver å komme opp, også tror angstsystemet ditt at følelsen er farlig og gjør deg kvalm i stedet." Eller i mitt tilfelle: "du blir anspent når du får følelser, er det en spesiell grunn til at det skjer for deg, synes du følelser er vanskelig?" ___
Ingenting stort, bare en forklaring på hva som skjer og hvorfor. Dette er så sinnsykt viktig fordi disse prosessene, det som skjer når vi prater, er ofte selve grunne til at vi har et problem i det hele tatt. Jeg må nesten skrive enda en post om dette, så heng med folkens!