Slik jeg ser det er det to viktige grunner til at folk sliter med å si nei:

1. Vi sier ikke nei fordi vi ikke er helt klar over at vi har et valg. Eksempel: Vi gjør det som er «vanlig» uten å tenke over om det er det vi vil. 

Det kan være å ha et nyoppusset hus, med den kostnaden at du må jobbe mer grunnet høyt lån. Da sier du nei til mer fritid og ja til nyoppusset hus, kanskje uten å tenker igjennom om det virkelig er det du vil. 

Det er utrolig mange slike tause «krav» i livet: ha et fett hjem, ha fine ting, jobbe mye, feste mye (evt feste lite), ta en universitetsgrad selv om du trives best som håndverker. Trikset her er å bli bevisst hva du egentlig sier ja til og pass på at det faktisk er noe du vil, ikke noe du bare blir med på fordi strømmen går den vegen. 

Jeg vil påstå at dess mindre A4 du er, dess større blir jobben din med å «kritte opp banen» rundt deg slik at du får et liv som rimer meg din personlighet. 

Obs: dette er selvfølgelig lettere sagt enn gjort, noe som ofte henger sammen med neste punkt:

2. Vi unngår å si nei fordi det oppleves følelsesmessig ubehagelig. Kanskje gjør det deg fysisk urolig, gir anspenthet, hjertebank eller dårlig mage. Kanskje gir et «nei» deg destruktive og selvkritiske tanker («jeg er lat, jeg er kjip»), kanskje overtenker du i kjølvannet av et «nei» («hva tror de andre, snakker de om meg?»).

I dette tilfellet er det mer snakk om indre prosesser som skaper problemer for egne grenser. Dette er ofte mulig å nøste opp i og forstå, men det krever litt tid å både forstå hva som skjer og hvordan en løser det. 

Jeg skriver masse om disse tingene i boka, samt hvordan naturen kan være en god medhjelper i den prosessen det er å skjønne seg selv og få et liv på egne premisser. Kan bestilles på Ark og Norli

Hvorfor du kan føle deg deprimert akkurat nå. En bloggpost til alle de som har kjent at humøret har dalt etter koronaen kom.

_

Mange samtaler jeg har hatt i det siste har handlet om isolasjon og hvordan vi på tross av å være både trygge, mette og varme, blir triste i den situasjonen mange er nå.

_

For å si noe om det, skal jeg prate litt om depresjon: I depresjon er INAKTIVITET en faktor som sørger for at er du deprimert, forblir du deprimert. For deprimerte kan ulike mekanismer føre til at de blir inaktive (angst, negative tanker, vanskelige livshendelser o.l). For eksempel blir noen så selvkritiske og nedkjørt at de ikke orker å se venner, trene, gå tur eller i det hele tatt komme seg ut. Deretter får de et inaktivt liv der de ikke orker annet enn å sitte inne og se TV, en inaktivitet som igjen gjør at depresjonen forblir.

_

Og da er selvfølgelig neste spørsmål: Være inne hele dagen, se Netflix og miste all energien, høres dette LITT kjent ut? Ja, for saken er at det er der mange er nå. Ikke fordi du har hatt angst eller negative tanker først, men fordi de har måtte isolere seg på grunn av koronaen. Du får ikke den kalde sykkelturen til jobb, den gode latteren med kollegene eller den fredagspilsen med kompisene.

_

Det som er saken, er at inaktivitet i seg selv er såpass negativt for oss mennesker at det gjerne gir symptomer på depresjon. Er vi inaktive blir vi fort nedfor rett og slett fordi det å være ute, være aktive, møtes med venner og se litt natur, er små ting som faktisk utgjør grunnmuren i den psykiske helsa vår.

_

For noen er denne faktoren såpass sterk at det er det eneste de trenger å forandre for å komme seg ut av en depresjon. Det er derfor vi til stadighet leser om folk som begynte hos PT eller ble en friluftsmann for deretter å komme ut av depresjonen. Når vi ser på det på denne måten er det ikke så vanskelig å skjønne hvorfor mange ikke har det så bra akkurat nå. Man kan si at vi rett og slett blir påført omstendigheter som kan gi depresjon