Forige post handlet om den indre kritikeren. Du vet, den sure skitstemma som kritiserer, påpeker feil, sier du ikke er bra nok, sier eksamen vil gå dårlig, sier kompisen din synes du er kjip eller at daten din synes du er stygg.
__
Mange sliter med denne type selvkritikk, men visste du at det ofte handler om noe helt annet? For mange så handler det nemlig om følelser, underliggende følelser som prøver å komme opp. Det er nemlig en godt bevart hemmelighet, at vi mennesker regulerer følelsene våre med for eksempel selvkritikk.
___
Høres det rart ut? Neste gang du er skikkelig sint på noen, prøv å si til deg selv at alt er din skyld og at du er en idiot. Forsvant sinnet som dugg for vårsol, erstattet med en tung følelse? Ja, for det er nemlig sånn det funker (selvkritikk er selvfølgelig bare èn av mange måter vi skrur av følelser på).
____
Saken er nemlig den at det er noen følelser som bare er vanskelige for oss mennesker. Hvilke vi sliter med er litt ulikt fra person til person, noen trives godt med å vise sorg, andre ville heller trekke ut tåneglene sine enn å gråte foran dama.
___
Saken med selvkritikk er jo at det er utrolig effektivt som distraksjon, for hva kan være mer distraherende enn en tanke om at alt er dritt? Svært lite.
___
Så hvordan kan du begynne å bli kjent med selvkritikken som selvregulering? Jo, neste gang du kjenner at kritikeren kommer, så prøv dette: Legg bort kritikken og kjenn etter. Et hett tips ift å legge bort kritikken er å tenke det motsatte (eks: eksamen vil gå bra nok) og prøv å kjenn etter hvilke følelser som vekkes i stedet. Ja, for hvordan er det for deg at ting går bra nok, at du er god nok, at folk liker deg og at daten din trives i ditt selskap? Kanskje noe å ruge litt på, i stedet for å kritisere.
___
Dette tipset funker selvfølgelig bare dersom du ikke tror på stemma i utgangspunktet, hvis du er litt gift med den må du ta en annen vinkel. Det er også sånn at det finnes mange tilganger til dette, og ulike ting funker for ulike folk, hvis det ikke funker for deg, så bare la det ligge.

Har du en indre kritiker og er litt usikker på om den har rett eller ei? Her er et tips til hvordan du avslører en indre kritiker som det de ofte er: nemlig 100% bull shit.
__
Saker en den, at indre kritikere for det første har en tendens til å fly under radaren. Derfor er tips nummer èn: å legge merke til den. Når er den der, og hva sier den? Kartlegg og tenk godt igjennom det, mange ser allerede her at stemma tar feil.
____
Det neste trikset er å se om den gjentar seg selv på tvers av situasjoner. Når du ser at kritikeren kritiserer deg for det samme, uansett hvor du er og hva som skjer, ja da er det lettere å se at det faktisk er mer en uvane enn en realitet.
___
Trikset er nettopp å få til å se at stemma ikke er realitet, men en vane, en kvern, noe du har med deg. Det er ofte en måte å unngå følelser, en slags måte å distrahere deg selv så du ikke merker hva du føler (jeg skal prate mer om det senere).
___
Dette er et triks som funker superbra på noen, mens det er mindre bra på andre. Hvis det ikke funker for deg så bare legg det fra deg og følg med på videre poster.