Skogeierforbundet og naturvernerene er tradisjonelt sett like enige som romerne og hunerne. Når en side lever av å drive skog og den andre ønsker å verne så er det ikke alltid det er like god stemning.
Det er dog noe de kan være enig i og det er at frivillig vern er veldig bra. Det finnes nemlig mange skogeiere der ute som vil verne skogen sin og stille den til rådighet for friluftsliv.
Skogeiere som sier: «Fint, dere kan dalle rundt her og få det litt bedre, tenke litt klarere, bli litt mer rolige», «dere kan bruke den til å roe dere ned etter brudd, få perspektiv på livet etter at vennen døde, ha den gode kompishelga foran bålet der skitpraten får flyte fritt og fangsten ljuges opp i ville vektklasser».
Problemet er politikerne. For når en skog skal brukes til f.eks friluftsliv i stedet for hugst, så må skogeieren ha en kompensasjon. Men den kompensasjonen blir forsøkt kuttet i skrivende stund.
Det politikerne ikke fatter er at skogvern handler om mer enn natur og insekter, det handler om folkehelse. Det handler om at ungene våre skal ha skoger som ikke bare er mellom 0 og 60 år, men som er flere hundre år gamle. Det handler om at vi skal kunne nyte ulike typer natur, ikke bare skog som dyrkes og hugges.
Og det handler om at det skal være nok. Ja, du kan le når du ser ut på den skogkledde åsen din, men i Femundsmarka er slitasjen såpass stor at det er et problem.
Når vi har mange skogeiere som sier «fint, la oss bruke dette til folkehelse og friluftsliv i stedet for hugst», ja da burde Regjeringen kaste penger etter dem, i stedet for skogeierne vite at de må vente og da hugges skogen, siden skogeieren heller ikke kan leve av luft og tomme løfter.
For når selv romerne og hunerne er enige om noe, så burde virkelig politikerne lytte, og det må skje nå, før vi lager platting og sponplater av god, norsk folkehelse.
Verdensdagen: Spør mer. Spør nærmere bestemt din lokale politiker hva de skal gjøre for at psykisk helsehjelp blir tilgjengelig for alle. Et innlegg i forbindelse med verdensdagen i psykisk helse.
__
Verdensdagen har kommet, selveste 17 mai for en som synes psykisk helse er det viktigste i hele verden. Når det gjelder årets tema «spør mer» så er jeg stor fan av @mental_helse sitt arbeid og synes ikke det at det finnes andre ting som også bør prioriteres, utelukker at årets tema er viktig. Det ER viktig å spørre, men jeg har lyst til å fokusere på det internasjonale budskapet; mer investering, bedre tilgang, for alle.
___
Mange psykologer som jobber i helsevesenet i dag, opplever at klientene ikke får nok og riktig hjelp. Det handler om politikk over mange år som bl.a har gått på nedbygging av sengeplasser og effektivisering av systemet i en grad som har gjort tilbudet dårligere. Dette handler om politikk og det er et tema de fleste av oss ikke møter før vi plutselig selv har det dårlig eller er pårørende.
___
Jeg vil råde alle til å gjøre psykisk helse til tema når de stemmer ved valget neste år. For det er et skritt ETTER du har spurt mer, etter at kompisen din har sagt at «nei, det går ikke så bra» og det er skrittet til hjelp. Slik det er i dag, er det varierende hvor god den hjelpen er, hvor langvarig den er og hvorvidt den hjelper. Sånn trenger det ikke å være.
___
Det du stemmer på, er de som bestemmer om bestekompisen din faktisk får de ti timene ekstra som han trenger til at depresjonen ikke kommer tilbake. Det er de som bestemmer om moren din slipper å stå et helt år på venteliste til en privatpraktiserende psykolog når hun trenger hjelp nå. Eller at den naboen som er livredd for ting vi ikke ser, får en sengeplass når hun trenger det, i stedet for at hun går rundt i nabolaget og skremmer folk.
___
Så husk det når du setter krav til politikerene, når du krysser av på stemmeseddelen. Spør mer: Spør hvordan vi skal gjøre god psykisk helsehjelp tilgjengelig for alle.