I anledning verdensdagen for selvmordsforebygging har jeg lyst til å skrive en tekst til alle de som kjenner på den håpløsheten. De som kan tenker at livet kanskje ikke er verdt å henge i lenger. Eller deg som kanskje kommer til å ha den tanken en eller annen gang i livet. Dette er til deg.
__
For det første: ikke gjør det. Det er så greit. Ikke gjør det.
Så kan du tenke: hvorfor ikke? Det er jo håpløst, at det er ikke noe poeng i å være her.
___
Og ja, det kan føles sånn. Eller; en depresjon føles sånn. Det å føle at alt er håpløst, at livet aldri blir bra, at ingen trenger deg og at alle rundt deg har det bedre om du ikke var der. Disse tankene er et symptom på en depresjon, ikke en virkelighet. Det er en medfølger i en sykdom, som feber er symptom på influensa.
___
Det som er poenget mitt med å skrive dette: at det at livet er håpløst og at ingen trenger deg, det er ikke en virkelighet du kikker ut på fra den mørke boligen din. Det er en fordreining, et symptom, en sky som har lagt seg over sinnet ditt så du ikke ser virkeligheten.
___
Denne skyen, den kan lette. De fleste får det bedre av behandling, de får det bedre over tid når de snakker med noen. Du kan få medisiner som hjelper for angsten og uroen. Det går over, men du må søke hjelp og du må gi det tid.
___
Er du i en slik situasjon så finnes det ting du kan gjøre. For det første: prat om det, fortell det til noen, søk hjelp.  
__
Er det akutt så ring 113. Trenger du noen å prate med så ring Mental helses hjelpetelefon 116 123. De har også chat, den finner du på sidetmedord.no. Du kan også ringe Kirkens SOS 22400040, de har også chat.
___
Er du under 18 år, ring Røde kors telefonen for barn og ungdom: 800 33 321
___
Dersom du går med vonde tanker og vil ha hjelp, så ta kontakt med fastlegen din, fastlegen henviser deg videre til psykisk helsehjelp.
__
Kjenner du noen du er bekymra for, så kan du kontakte fastlegen, legevakten, helsestasjons og skolehelsetjenesten. Du kan også ta kontakt med de ovenstående hjelpetelefoner og diskutere saken der.
___
Vi har ingen å miste.

I anledning verdensdagen for selvmordsforebyggelse vil jeg ta en pause i Anarjohka innleggene og skrive litt om hvordan man kan forstå psykiske lidelser på en god måte
___
➡️Mange kvier seg for å være åpne om ting de strever med. Noen vil ikke innrømme at vonde opplevelser har hatt en innvirkning på de fordi de ikke vil være et offer, andre føler at det å ha personlige problemer er betyr at det er noe galt med de, at de ikke er flinke nok eller at det er skammelig.
___
➡️Det er ofte sånne tanker som gjør at man ikke søker hjelp eller snakker med venner om det, og det er bl.a denne isolasjonen som kan føre til selvmord.
___
➡️Fakta er at symptomer ofte er mestringsstrategier. Når jeg sier symptomer så mener det som kan "være galt": angst, muskelspenninger, depresjon, negative tanker, flashbacks, håpløshet osv. Alt dette er eksempler på symptomer.
____
➡️Symptomer er ofte overlevelsesstrategier fra tidligere. For eksempel er angst og muskelspenning en måte å ubevisst holde følelser nede. Mange utvikler slike reaksjoner når de er i vonde situasjoner de ikke kan gjøre noe med, for eksempel om man blir mobbet. I sånne situasjoner får man ofte bare kontrollert sine egne reaksjoner, og det man gjør da er å dempe sine egne følelser så man slipper å merke hvor vondt det er. Det er altså mestring, noe bra man gjør som fører til at man klarer seg i en vanskelig situasjon. En bra ting.
_____
➡️Så starter man kanskje på en ny skole eller en ny jobb og blir ikke mobbet mer, men man holder fortsatt følelsene nede ved å spenne musklene som igjen skaper psykiske problemer. Det er i prinsippet ikke annerledes enn å ha en dårlig løpeteknikk man la til seg da man trente på a-laget. Å snakke med en psykolog (eller venn for den saks skyld) er det samme som å be en trener hjelpe en å finne ut hva man gjør galt og fikse det.
___
➡️Alle kan streve med sånne ting fra tid til annen, så la oss alle ha et empatisk blikk både på egne mestringsstrategier, og være der for menneskene rundt oss når det trengs.
____
➡️Trenger du, eller noen du kjenner, noen å snakke med så ring hjelpetelefonen for psykisk helse 112 123. Ved akutt behov for hjelp, ring psykiatrisk legevakt på 116 117.