22. august 2020

Utenatta

(Sponsa jakke) Utenatta er min mentale nyre. Stjernenatta, natta med fullmåne, den overskya høstnatta, den regnfulle sommernatt eller vårnatta som aldri blir mørk. Jeg trenger den.
__
Det er som om verden svinger på en annen frekvens om natta og den frekvensen svinger med noe dypere i meg. Når jeg er hjemme i leiligheta så glemmer jeg det, da har jeg bare dagen og når dagen er over så går jeg inn i den opplyste og varme leiligheten min og fortsetter dagen til jeg legger meg.
__
Natta ute i naturen er annerledes. Den kommer langsomt. Først de lange skyggene, rødfargen over fjellene, solnedgangen og når sola forsvinner så kommer kulda. Tar på den ekstra genseren, tenner bålet. Mørket kommer sakte, gir deg tid til å stille deg om. Hente hodelykta og gjøre deg klar. Klar til å ikke gjøre noe annet enn å sitte og være.
__
Så kommer timene i mørket, foran bålet, under stjernehimmelen eller i teltet. Der livet går sakte, verden føles annerledes. Den kan virke farlig for nybegynneren, men for den som har tålmodighet til å bli kjent med natta, blir det en venn. Et rolig sted å bearbeide dagen.
__
Jeg elsker natta. Uten utenatta så er det som om jeg får en opphopning av mentalt slagg i systemet. Som om det ikke blir filtrert og sortert det som foregår i meg.
__
Jeg trenger utenatta, jeg trenger å merke den overgangen fra dag og liv, til natt og ro. Jeg trenger å være i den roen, sovne i den roen. Våkne på natta og merke at den fortsatt er mørk, kald og stille, at verden ikke har hvilt ferdig og at jeg ikke bare kan skru på lyset og starte min egen dag. Jeg må ligge rolig og vente til dvalen er over og sola kommer og gir meg lov til å herje rundt igjen.

Nyeste innlegg

Har du husket å være redd i dag? En rant om et overbekymret samfunn.

Det snakkes så mye om alt som er farlig. Om psykiske lidelser som lurer rundt hver et hjørne: pass på så poden får godteri på riktig måte ellers havner den på BUP med spiseforstyrrelser. Flinke foreldre kan knapt snu seg uten å ha en ekspert til å fortelle dem at de burde snudd seg litt annerledes.

Les mer
Kjære distriktsnorge: hvorfor vil du ikke ha meg?

Jeg har lite peiling på fraflytting, men siden jeg er influenser og dermed del av en bransje der vi er godt kjent for å uttale oss om ting vi ikke kan, så skal jeg allikevel skrive om det.  Jeg er (som kjent) motstander av hytteutbygging, delvis fordi det er håpløst å bygge ned natur midt […]

Les mer
Bekymringen din er ekte nok den, spørsmålet er om den skal styre livet ditt?

Det store spørsmålet er, når du ligger der på dødsleiet og ser tilbake. Vil du da være glad for at du tross alt ikke sov ute og risikerte å bli drept av en øksemorder, eller ville du sett tilbake på den fine soloppgangen og mestringen du følte og gledet deg over det?

Les mer
Psykolog med sovepose
Copyright © 2024
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram